Apostelen Paulus' omvendelse

Minnedag: 25. januar

Den hellige Paulus' primære minnedag er 29. juni (sammen med den hellige Peter), og hans fullstendige biografi finnes under denne datoen. Han kommer imidlertid definitivt på andreplass i liturgien denne dagen, og kanskje som en slags kompensasjon har han fått enda en festdag, nemlig den 25. januar.

Paulus ble født i Tarsus i den romerske provinsen Kilikia (i dag Tyrkia) mellom år 10 og 5 f. Kr. Inntil sin omvendelse var han kjent som Saulus. Han arvet romersk borgerskap fra sin jødiske far av Benjamins stamme (Apgj 22,28), som oppdro ham som streng fariseer (Apgj 26,5). I hjemmet lærte han gresk og arameisk som morsmål og hebraisk som bibelspråk. Han studerte sin religion blant annet under den berømte rabbi Gamaliel i Jerusalem (Apgj 22,3) og lærte teltmakerhåndverket (Apgj 18,1-3).

Som ung mann var han ca år 35 til stede som en passiv, men samtykkende tilskuer da den hellige Stefan ble steinet til døde. Deretter «søkte han å utrydde Kirken» (Apgj 8,3), lette etter kristne og overga dem til fengsel og død. Men så, da han var på vei til Damaskus for å drive forfølgelser der, ble han blindet av et plutselig syn og en himmelsk røst talte til ham og sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Jesus Kristus irettesatte ham og fortalte ham at han var utsett til å bringe den kristne tro til hedningene, det vil si til ikke-jøder.

I Damaskus fikk han synet tilbake og ble døpt av Ananias, en disippel av Jesus. Han trakk seg tilbake til Arabia i tre år for bønn i ensomhet. Så kom han tilbake til Damaskus og startet sitt arbeid som «hedningenes apostel».

Pave Hadrian I (772-795) la Paulus' minnedag til 30. juni, for at begge de store apostler skulle feires på hver sin dag. Frem til 1969 var 30. juni en spesiell minnedag for Paulus, mens selve festen ble feiret dagen før sammen med Peter. Etter kalenderreformen i kjølvannet av Det annet Vatikankonsil feires apostlene igjen sammen den 29. juni, mens 30. juni er overlatt til Kirkens første martyrer i Roma.

Feiringen av Paulus' omvendelse den 25. januar har sin opprinnelse i Frankrike på slutten av 500-tallet. Da skal noen av hans relikvier ha blitt overført dit. Men festen omtales som translatio allerede i Hieronymus' martyrologium, så festen kan være for å minnes overføringen av hans relikvier fra katakombene til basilikaen San Paolo fuori le Mura. Festen er altså opprinnelig en translasjonsfest, translatio, som imidlertid har blitt til en konversjonsfest, conversio, allerede på 600- og 700-tallet. Den ble ikke feiret i Roma før på 1000-tallet. 25. januar er avmerket på gamle norske primstaver som Pålsmesse.

Dagens betydning har blitt økt de siste tiårene ettersom den har blitt valgt som avslutningsdag for Bønneuken for kristen enhet (gjelder dessverre ikke for Norge, som fra 2000 også har blitt et «utenforland» i det internasjonale bønnefellesskapet ved å velge seg en annen uke).

av Webmaster publisert 25.01.2000, sist endret 29.01.2017 - 23:48