Den salige Jakoba av Settesoli (~1190-1273)

Den salige Jakoba de Settesoli [de Septemsolii] eller Settesogli (Jacoba, Jacopa; fr: Jacqueline; it: Giacoma, Giacomina) ble født rundt 1190 i Torre Astura, en halvøy ved kysten av regionen Lazio sør for Roma i Midt-Italia, som var et len av familien Frangipani. Torre Astura er i dag en del av byen Nettuno i «Stor-Roma» (Città metropolitana di Roma Capitale). Hun kom fra en italiensk adelsfamilie som nedstammet fra de normanniske ridderne som i sin tid invaderte Sicilia.

Hun inngikk også et passende ekteskap rundt 1210 med Graziano Frangipani fra familiegrenen Settesoli [«syv soler»] eller Settesogli [«syv troner»], som var hersker i Marino og kom fra en familie som var berømt for sin nestekjærlighet. Et dokument datert 1210 viser at hun da allerede var gift med Graziano. De fikk de to sønnene Giacomo og Giovanni (Jakob og Johannes) som ble senatorer, og hun skulle bli bestemor til flere barnebarn, og hun overlevde både sønner og barnebarn. Familienavnet Frangipani var knyttet til skikken med å dele ut brød til de fattige.

I 1212, da Jakoba var rundt 22 år gammel, kom den hellige Frans av Assisi (1182-1226) til Roma for en audiens hos paven. Mens han var der, prekte han så godt at han ble berømt. Da Jakoba hørte Frans prise fattigdommen som åpner dørene vidåpne til himlenes rike, forsto hun at nestekjærlighet ikke praktiseres som man behandler en tjener, og at nestekjærlighet ikke er en handling, men en tilstand. Neste dag søkte Jakoba Frans’ veiledning.

Frans ba henne om å dra hjem igjen, for hun kunne ikke forlate familien. «Et perfekt liv kan leves hvor som helst. Fattigdom er overalt. Nestekjærlighet er overalt. Det er hvor du er som teller. Du har en mann og to barn. Det er en vakker ramme for et hellig liv». Dermed sluttet Jakoba seg til den fransiskanske tredjeordenen, som opprinnelig var kjent som Botsbrødre og -søstre, men som senere fikk navnet fransiskanertertiarer (Tertius Ordo Franciscanus – TOF) eller Tertius Ordo Secularis Franciscalis – TOSF). I 1976 ble navnet endret til «Den sekulære fransiskanerordenen» (Ordo Franciscanus Saecularis – OFS), og ordenen er approbert og anerkjent av Den hellige stol under dette offisielle navnet.

Jakoba ga opp sitt komfortable liv til fordel for et asketisk liv og stilte sine rikdommer til de fattiges disposisjon. Fordi hun var maskulin og energisk, ga Frans henne kjælenavnet frate Jacopa, «bror Jakoba», mens han kalte Klara «søster». Men selv om hun var en energisk og viljesterk kvinne, var hun alltid svært hjelpsom og hengiven mot brødrene. Frans, som ofte var hennes gjest, hadde ingen mer hengiven tilhenger, og på hans besøk i Roma tok hun seg av ham som en sønn. Hun lagde en kake med mandler som han elsket og kalte Frangipane etter hennes familienavn. Jakoba hjalp brødrene på mange måter: ved å samle inn gjenstander, reparere klær og finne et hus for hospitset St Blasius (it: San Biagio) i Trastevere, som hun skaffet fra benediktinerne og som ble fransiskanernes første romerske bolig. I 1231, rett etter at Frans ble helligkåret, ble hospitset etter initiativ fra Jakoba forvandlet til klosteret San Francesco a Ripa.

For å takke Jakoba for alle reparasjonene hun hadde gjort av deres klær, ga bror Thomas henne et lam som han hadde trent opp til å følge ham overalt. Jakoba aksepterte denne nye vennen som en slags liten åndelig veileder. Lammet fulgte henne overalt, spesielt til kirken, det pleide å vekke henne om morgenen når det var tid for bønn og holdt seg nær henne når hun ba.

Jakobas ektemann Graziano døde ung allerede i 1217 og etterlot sin enke med ansvaret for familiens anliggender, også forvaltningen av de mange slottene og eiendommene som var spredt over hele Roma og den romerske landsbygda, inkludert et slott i Marino. Fortsatt i 1230 var Jacoba av Settesoli castellana av «castrum» i Marino.

Da Frans var døende i 1226, ba han brødrene om å sende bud til Roma etter Jakoba av Settesoli, og han sendte med dem et ømt lite brev til henne: «Bror Frans, Kristi fattig mann, ønsker Donna Jakoba, Den høyestes tjenerinne, helse i Herren og kommunion i Den Hellige Ånd. Kjæreste, jeg vil at du skal vite at Herren har vist meg den nåde å avsløre at slutten av mitt liv er nær. Så hvis du ønsker å finne meg i live, skynd deg hit til Santa Maria degli Angeli straks du mottar dette brevet. For hvis du kommer hit senere enn lørdag, kan det hende at du ikke vil se meg i live. Og ta med deg et askefarget klede til å innhylle mitt legeme i, og lysene til begravelsen. Jeg ber deg også om å ta med til meg de søtsakene som du pleide å gi meg da jeg var syk i Roma».

Men fruen ankom før budbringeren hadde rukket å starte, for hun hadde kjent på seg at hennes venns død nærmet seg, og hun kom til Assisi med nøyaktig det som Frans hadde bedt henne om. Hun var med Frans til han døde i Portiuncula ved solnedgang lørdag den 3. oktober 1226, bare 45 år gammel. Hun var den eneste kvinnen som var til stede ved dødsleiet, for den hellige Klara var jo klausurert nonne i San Damiano i Assisi. Han hadde kunngjort for henne at han ville se henne igjen etter sin død, så da hans legeme ble brakt til Assisi for begravelse dagen etter, stanset følget foran San Damiano.

Etter begravelsen, som i stor grad ble betalt av adelskvinnen «bror Jakoba», dro hun tilbake til Roma for den korte tiden det tok å ordne sine familiesaker. Deretter dro hun tilbake til Assisi, slik at hun kunne være nær dem som hadde elsket Frans, og inntil sin død levde hun nær graven til sin åndelige far som fransiskanertertiar og hjalp til med å bevare hans arbeid, mens hun viet seg til bot og barmhjertighetsgjerninger. Ifølge tradisjonen fikk Jakoba malt et portrett av Frans mens han fremdeles var i live, og deretter ønsket han alltid sitt bilde i nærheten av seg! En kopi av maleriet finnes fortsatt i eremitasjen i Greccio.

Jakoba døde trolig i 1239, ifølge tradisjonen den 8. februar, mens andre kilder sier at hun døde i 1273, rundt 83 år gammel, etter å ha overlevd begge sine barn og alle sine barnebarn. Hun hadde vært nær Frans mens han levde, og hun var nær ham også i døden, for hun ble gravlagt i den nedre kirken i basilikaen San Francesco i Assisi, i nærheten av alteret over graven til Il Poverello. I 1932 ble hennes jordiske rester flyttet til helgenens krypt, foran alteret, mellom de to trappene, i en urne beskyttet av et sort metallgitter. Over urnen står en inskripsjon: Fr. Jacopa de Septemsoli - Hic requiescit Jacopa sancta nobilisque romana.

Hennes minnedag som salig er 8. februar, men den står ikke i Martyrologium Romanum.

Et portrett malt i en freske av Simone Martini (1285-1344) som inngår i en freskesyklus med scener fra den hellige Martin av Tours’ liv i Martinskapellet i underkirken i basilikaen San Francesco i Assisi, har vært antatt å forestille den hellige Klara av Assisi (ca 1194-1253), men mange mener at det i virkeligheten er Jakoba av Settesoli. For det første har vi de syv solene som er malt i glorien, Settesoli, og Klara avbildes vanligvis i ordensdrakt, inkludert i andre bilder av Martini i basilikaen.

Kilder: KIR, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, fratellofrancesco.org, sanfrancescoassisi.org, ncronline.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. august 2017