Den salige Johannes Balicki (1869-1948)

Den salige Johannes Adalbert Balicki (pl: Jan Wojciech) ble født den 25. januar 1869 i Staromiescie i Galicia i Polen (i dag distriktet Rzeszow). Han ble oppdratt i en dypt religiøs familie som materielt sett var fattig. Fra 1876 til 1888 gikk han på skoler i Rzeszow, hvor han ble innprentet kjærlighet til polsk kultur. I september 1888 begynte han på bispedømmets seminar i Przemysl. Etter fire års studier og åndelige forberedelser ble han presteviet den 20. juli 1892, 23 år gammel.

Biskopen sendte ham til sognet Polna som assistentprest. Han ble satt pris på som en bønnens mann, en tålmodig skriftefar og en begavet predikant. Etter rundt et år ble han sendt til Roma for å fortsette sin formasjon på det pavelige universitetet Gregoriana. Der studerte han fra 1893 til 1897 og var klar over sitt doble ansvar: som prest å fortsette å utvikle seg i kristen perfeksjon og som student å fullføre sine studier. Hans åndelige tilnærming til teologien bar senere frukt i hans undervisning. Om formiddagen hørte han forelesninger, mens han på ettermiddagen leste forfatterne det ble referert til, og fremfor alt den hellige Thomas Aquinas. Deretter gikk han til kapellet for å be over det han hadde studert. Sin fritid brukte han til å besøke apostlenes helligdommer og helgenenes rom i Roma.

Sommeren 1897 vendte han tilbake til Przemysl, hvor han ble utnevnt til professor i dogmatisk teologi ved et latinske bispedømmets seminar. Han var overbevist om at teologi ikke bare er den vitenskapen som omhandler Gud, men den vitenskapen som kan omvende mennesket til å nå Gud. Hans undervisningstimer var meditasjoner over Guds mysterier og hadde en god innflytelse på studentenes moralske dannelse. Frem til 1900 var p. Balicki også studieprefekt.

I 1927 aksepterte han i lydighetens ånd stillingen som viserektor på seminaret, og et år senere ble han utnevnt til rektor. Han var opptatt av den åndelige formasjon av prestene. Før han presenterte kandidatene til biskopen, studerte han rapportene og ba om opplysning til å treffe den riktige avgjørelsen.

I 1934 var han tvunget til å trekke seg som rektor og professor på grunn av dårlig helse, men han fortsatte å bo på seminaret. Fra 1934 til 1939 kunne han bare høre skriftemål og gi åndelig veiledning. Mange av hans skriftebarn vitnet om at han hadde en ekstraordinær evne til å trenge inn i dypet av deres sjel. Som skriftefar hadde han et åpent hjerte for alle som kom til ham i oppriktighet. Han var alltid tilgjengelig for skriftemål til tross for dårlig helse. Han var ikke bare en dommer eller en som ga absolusjon, men han gjorde alt han kunne for å motivere sine skriftebarn til å vokse åndelig. Han ga regelmessig veiledning pr brev.

I september 1939 startet Andre verdenskrig med tyskernes invasjon i Polen. Noen uker senere var Przemysl delt i to deler: den gamle delen okkupert av sovjetiske tropper, mens resten av byen var okkupert av tyskerne. Selv om prestene og biskopen og hans medarbeidere fant det tryggest å flytte til den tyske siden, ble p. Balicki værende i den sovjetiske sonen, hvor han håpet å kunne starte opp igjen arbeidet med formasjonen i seminaret. Til slutt ble han tvunget til å flytte inn i et rom i biskopens provisoriske bolig. I oktober 1941 stanset kampene i området og den kunstige barrieren som delte byen, ble fjernet. P. Balicki ble boende i sitt provisoriske rom hos biskopen.

I andre halvdel av februar ble p. Johannes Balicki alvorlig syk, og han fikk diagnosen dobbeltsidig lungebetennelse og tuberkulose i fremskredent stadium. Han ble innlagt på sykehuset i Przemysl, hvor han døde den 15. mars 1948. Han ble betraktet av alle som en hellig prest og ydmykheten personlig. Etter hans død spredte hans ry for hellighet seg over hele Polen og ut over landets grenser med polske emigranter. Etter hvert begynte folk å melde fra til myndighetene om svarene på sine bønner hvor de ba Johannes Balicki om å gå i forbønn for dem.

Den 22. desember 1975 skrev daværende kardinal Karol Wojtyla av Kraków til pave Paul VI (1963-78) for å holde frem p. Balicki som en modell for prester i vår tid. Den 15. desember 1994 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 5. juli 2002 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 18. august 2002 i Blonie-parken i Kraków i Polen på pavens niende besøk i hjemlandet og sin 98. utenlandsreise som pave. Hans minnedag er dødsdagen 15. mars.