Den salige Jelmar av Lidlum (d. 1192)

Den salige Jelmar (Jelmarus) ble født en gang på 1100-tallet i Nederlandene. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Mariengaarde ved Hallum i Friesland, som var grunnlagt i 1163/64 av den salige abbed Fredrik (ca 1100-75).

Klosteret Lidlum ble opprinnelig grunnlagt i Tjummarum nær havet i den nordvestre delen av Friesland i dagens Nederland. Det ble grunnlagt av Sibon og hans venn Tjalling som et priorat for augustinerkorherrer underlagt abbediet Ludingakerk nær Midlum. I 1182 sluttet dette huset seg imidlertid til premonstratenserne og ansvaret ble overtatt av klosteret Mariengaarde. Av sikkerhetsgrunner ble klosteret i 1289 til slutt flyttet til Lidlum(Lidlom) i Friesland. I dag er dette den lille landsbyen Klooster-Lidlum i Franekeradeel i provinsen Friesland (bispedømmet Utrecht) med 47 innbyggere (2005).

Da klostret gikk over til premonstratenserne, ble Jelmar utnevnt til abbed, og han ledet dobbeltklosteret med stor omtanke. I et dobbeltkloster levde både kanniker og kanonisser, men de levde strengt adskilt og var sammen bare i klosterkirken. I 1186 opprettet han et eget kloster for kanonissene i Bajum, men han fortsatte å ta seg av begge kommunitetene. Takket være det gode fundamentet som han la, utviklet Lidlum seg raskt og hadde snart en usedvanlig utstrålning.

Grunnleggeren av klosteret, Tjalling, ba senere også om den hvite drakten, og han etterfulgte Jelmar som abbed da han av aldersgrunner gikk av for å forberede seg på døden. Han døde i 1192. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 19. april.