Den salige Johannes Antonius Farina (1803-1888)

Den salige Johannes Antonius Farina (it: Giovanni Antonio) ble født den 11. januar 1803 i Gambellara i provinsen Vicenza i øvre Veneto i Nord-Italia. Hans foreldre var Pietro Farina og Francesca Bellame og han var den andre av fem brødre. Etter farens tidlige død fikk han sin første utdannelse av morens bror Antonio, som var en hellig prest. Som 15-åring begynte han på bispedømmets seminar i Vicenza. Mens han fortsatt studerte teologi der, ble han som 21-åring satt til å undervise ved seminaret, og han viste store evner som lærer.

Den 14. januar 1827 ble han presteviet, 24 år gammel. Deretter tok han diplom som grunnskolelærer. I sine første år som prest hadde han mange forskjellige oppgaver. I 18 år underviste han på seminaret, i ti år var han kapellan for menigheten San Pietro i Vicenza, samtidig som han også underviste på den offentlige grunnskolen og gymnaset.

I 1831 grunnla han den første folkeskolen for jenter i Vicenza, og i 1836 grunnla han kongregasjonen «Lærerinner av St. Dorotea, døtre av Jesu og Marias hellige hjerter» (Suore Maestre di Santa Dorotea Figlie dei Sacri Cuori – SDVI) for utdannelse av fattige jenter. Han ønsket at søstrene også skulle vie seg jenter av god familie, de døvstumme og de blinde, og han sendte dem også for å pleie gamle og syke på sykehus, asyler og i hjemmene. Den 1. mars 1839 mottok han et lovprisningsdekret fra pave Gregor XVI (1831-46). Hans regler for kongregasjonen sto ved lag til 1905, da instituttet ble godkjent av den hellige pave Pius X (1903-14), som var blitt presteviet av biskop Farina den 18. september 1858 i domkirken i Castelfranco.

I 1850 ble Farina utnevnt til biskop av Treviso, og den 19. januar 1851 ble han bispeviet. I dette embetet drev han en mangesidig apostolisk aktivitet. Han gjennomførte pastorale besøk og i alle menighetene organiserte han foreninger for åndelig og materiell hjelp til de fattige, og han ble derfor kalt «de fattiges biskop». Han økte bruken av åndelige øvelser og hjelp til fattige og syke prester, han bedret presteskapets og de troendes læremessige og kulturelle dannelse og katekismeundervisningen for de unge. Men problemer med katedralens kapittel forårsaket kontinuerlig lidelse og tilbakeslag.

Den 18. juni 1860 ble han utnevnt til biskop av Vicenza, hvor han gjennomførte et stort fornyelsesprogram. Han sørget for presteskapets og de troendes kulturelle og åndelige dannelse, for katekismeundervisning for barna og for reform av studiene og disiplinen på seminarene. I 1869 kunne han avholde den første bispedømmesynoden siden 1689, og han gjennomførte pastorale besøk i hele bispedømmet, noen ganger til fots eller på muldyr i mange kilometer for å komme til de små fjellandsbyene som aldri hadde sett en biskop. Han etablerte utallige brorskap for å hjelpe de fattige samt gamle prester og for å holde åndelige øvelser for folket. Han hadde en dyp hengivenhet til Jesu hellige Hjerte, Jomfru Maria og eukaristien.

Mellom desember 1869 og juni 1870 deltok han på Det første Vatikankonsil, hvor han tilhørte dem som støttet definisjonen av pavens ufeilbarlighet. De siste årene av hans liv var preget av åpen anerkjennelse av hans apostoliske aktivitet og hans nestekjærlighet, men også av dyp lidelse og anklager, som han reagerte på med taushet, indre ro og tilgivelse, i tillit til sin egen samvittighet.

I 1886 ble han alvorlig syk, og deretter ble hans fysiske styrke gradvis svekket, inntil han fikk et slag og døde den 4. mars 1888 i Vicenza. Hans ry for hellighet vokste både i Kirken og i samfunnet, og fra 1897 begynte folk å påkalle ham for hans forbønn i himmelen. I 1878 ble nonnen sr. Inés Torres Cordova fra Ecuador mirakuløst helbredet av en alvorlig svulst med spredning, etter at hun sammen med sine medsøstre påkalte deres grunnlegger.

Den 24. april 2001 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 7. juli 2001 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente helbredelsen av sr. Inés Torres Cordova som et mirakel på hans forbønn. Biskop Farina ble saligkåret av paven den 4. november 2001 på Petersplassen i Roma. Hans minnedag er dødsdagen 4. mars.