Den salige Josef Gérard (1831-1914)

Den salige Josef Gérard (fr: Joseph eller Jean-Joseph) ble født den 12. mars 1831 i Bouxières-aux-Chênes i bispedømmet Nancy i Lorraine i Frankrike. Han var den eldste av fem sønner av Jean Gérard og Ursula Stofflet, som var fattige småbønder. Av dem fikk han en solid kristen familie. Han gikk på den kommunale skolen i Bouxières, som ble drevet av Søstrene av den kristne lære. Hans sogneprest, abbé Cayens, tidligere misjonær i Algerie, forberedte ham på hans første kommunion, og han snakket like mye om sitt kjære Algerie som om eukaristien. Den 2. februar 1842 mottok Josef sin første kommunion.

Sognepresten så at Josef hadde en naturlig disposisjon for prestekall, så han ga ham en første innføring i latin og de andre fagene på gutteseminaret. Takket være en sjenerøs mann kunne Josef som 13-åring den 22. oktober 1844 begynne på gutteseminaret i Pont-à-Mousson. I oktober 1849 begynte han på presteseminaret i Nancy. Der utmerket han seg gjennom sin solide fromhet, intelligens og tiltalende karakter.

Fra sin sogneprest hadde Josef fått innpodet en sterk kjærlighet til misjonen. I likhet med mange av sine bysbarn sluttet han seg til misjonskongregasjonen som kaltes Oblatfedrene eller la Congrégation des Missionaires oblats de Marie-Immaculée, «Misjonærer viet til tjeneste for Gud under den uplettede Marias beskyttelse» (Congregatio Oblatorum Missionariorum Beatae Mariae Virginis Immaculatae – OMI). Kongregasjonen var grunnlagt av den hellige Eugenius de Mazenod.

Josef trådte den 9. mai 1851 inn i kongregasjonens novisiat Notre-Dame de l'Osier nær Grenoble. Etter novisiatet avla han sine evige løfter den 10. mai 1852. Deretter fortsatte han sine teologistudier på seminaret i Marseille. Kongregasjonen blomstret i Amerika, men etter sin diakonvielse den 3. april 1853 ble Josef i mai sendt til Natal i Sør-Afrika. Misjonærene reiste via Mauritius og kom til Port Natal (Durban) den 21. januar 1853. Josef ble i Sør-Afrika i 61 år frem til sin død, og han så aldri Europa igjen.

Josef ble presteviet den 19. februar 1854 i Pietermaritzburg av biskop François Allard OMI, den apostoliske vikaren av Natal. Josef ble hans koadjutor. Han begynte med å lære seg engelsk og zulu, og i februar 1955 grunnla han sammen med p. G. Barret misjonsstasjonen Saint-Michel, fem mil sør for Pietermaritzburg. Der evangeliserte han kafferne uten synderlige resultater i syv år. I 1862 ble han sendt til Basutoland (nå Lesotho), hvor han grunnla en rekke misjonsstasjoner.

Han begynte sitt virke i misjonsstasjonen «Jesu mors landsby» i Basutoland, som senere fikk navnet Roma. Ikke lenge etter, i 1866, ble det opprettet en andre misjonsstasjon i Koroko, og i 1868 ble misjonsstasjonen St. Mikael grunnlagt. I 1876 grunnla han misjonsstasjonen Santa Monika nord i landet, og der utøvde han sitt apostolat i 20 år. Han hadde en spesiell omsorg for de syke og lidende. Han grunnla et kvinnekloster og en skole og bygde nye misjonsstasjoner i området. I tillegg skrev han en katekisme, en lesebok, en bibelhistorie og et Lukas-evangelium på sesuto, basutoenes språk.

I 1897 ble han sendt som sogneprest til Roma i Basutoland, og der arbeidet han lenge og hardt. I 1902 kunne han feire sitt 50-årsjubileum for avleggelse av løftene, og den 16. april 1914 60-årsjubileet for sin prestevielse. To måneder før sin død hadde Josef gleden av å døpe og gi den første kommunionen til kong Griffith Lerotholi, etterfølgeren til kong Moshoeshoe, nasjonens grunnlegger. Han døde den 29. mai 1914 i Roma i Basutoland, 83 år gammel. Hans grav er i kirken Immaculate Conception i Roma i Lesotho.

Den 13. november 1976 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 1. juni 1987 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 15. september 1988 i Maseru i Lesotho. Hans minnedag er dødsdagen 29. mai.