Den salige Josef Kowalski (1911-1942)

Den salige Josef Kowalski (pl: Józef) ble født den 13. mars 1911 i Siedliska i Polen. Familien bodde i en landsby nær Kraków hvor Josef gikk på en lokal grunnskole. Da han ble elleve år, sendte foreldrene ham til Don Bosco-skolen i Oswiecim (ty: Auschwitz). Der tilhørte han en gruppe som uoffisielt ble kalt «Den hellige brigade» og som var dypt involvert i det åndelige liv på skolen.

I 1927 sluttet den 16-årige Josef seg til kongregasjonen salesianere (Societas Sancti Francisci Salesii [Salesiani di Don Bosco] – SDB), og de neste ti årene tilbrakte han med studier og arbeid som forberedelse til prestevielsen. Han ble ordinert i 1938, og han ble straks utnevnt til personlig sekretær for salesianernes provinsial, p. Adam Cieslar. Arbeidet som sekretær hindret ikke den unge presten i å arbeide med unge mennesker overalt hvor han kunne. Han holdt ofte foredrag for unge mennesker, hørte skriftemål og fant til og med tid til å grunnlegge et ungdomskor.

Det var hans arbeid med ungdommen som førte til at han ble arrestert i Kraków den 23. mai 1941 sammen med elleve andre salesianere. Han var da tretti år gammel. Etter en måned i fengsel ble han sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz (Oswiecim), hvor han ble fange nr 17350. Opprinnelig skulle han deporteres sammen med seksti andre prester og ordensbrødre til konsentrasjonsleiren Dachau i Bayern i Tyskland, som hadde en spesiell avdeling for fengslede katolske geistlige. De som var klare for transport, sto nakne i badehuset da en av offiserene kom inn og begynte å inspisere dem. Da han så at p. Josef knyttet hånden, slo offiseren ham, og prestens rosenkrans falt ned på gulvet. Offiseren ga ham ordre om å tråkke på rosenkransen. Da Josef nektet, ble han tatt bort fra gruppen og ble værende i Auschwitz, hvor han ble overflyttet til tvangsarbeidsgruppen.

Midt i slitet og forsakelsene i konsentrasjonsleiren klarte p. Josef å bringe trøst, håp og tro til andre lidende fanger. I et brev til sine foreldre fra leiren skrev han: «Ikke bekymre dere for meg, jeg er i Guds hender. Jeg vil forsikre dere om at jeg føler hans hjelp ved hvert skritt. Til tross for den nåværende situasjonen er jeg lykkelig og fullstendig i fred».

Josefs siste dag på jorden ble bevitnet av mange av hans medfanger. Den 3. juli 1942 var en varm dag og vokterne i leiren så ut til å bli sprø. De tok ut sitt raseri på fangene så grusomt som mulig. Hele dagen ble fanger plukket ut på lykke og fromme, noen ble druknet i en septiktank, noen ble kastet i en grumsete kanal og noen ble dyttet inn i en sylinder som vanligvis inneholdt hundene som ble brukt av SS. P. Josef var blant dem som ble slått og kastet i septiktanken. Da han ble trukket opp av kloakken, hadde han bare buksene på og var dekket av søle og skitt. Vokterne syntes det ville være morsomt å se presten «velsigne» fangene som ble torturert. På den blodige bakken knelte p. Josef, gjorde korsets tegn og begynte å be høyt. Hvilken effekt disse bønnene hadde på vokterne, får vi aldri vite, men for en av fangene var det «en bønn som verden aldri har hørt før». Tidlig på morgenen den 4. juli ble p. Josefs lik dratt opp fra septiktanken hvor han var blitt druknet.

Han ble arrestert fordi nazistene mislikte hans iver og hans arbeid som ung prest. Han ble kjørt til Der ble han to ganger satt i korreksavdelingen, hvor han ble mishandlet, sjikanert og ydmyket. På vei til henrettelsen ba han om forbønn for sine plageånder.

I sine åndelige notater skrev han: «Min kjære Jesus, gi meg utholdenhet, en bestemt og sterk vilje, slik at jeg kan holde fast ved mine hellige beslutninger og nå frem til det høye hellighetsidealet som jeg har satt meg fore. Jeg skal bli, jeg må bli, hellig.»

Han ble saligkåret den 13. juni 1999 av pave Johannes Paul II (1978-2005) i Warszawa som en av de 108 polske martyrer for nazismen. Gruppen har offisielt navnet «De salige Antonius Julian Nowowiejski, Henrik Kaczorowski, Anicetus Koplinski og Maria Anna Biernacka og deres 104 ledsagere». Han er nr 86 på listen. Hans minnedag er dødsdagen 4. juli, mens hele gruppens minnedag er 12. juni.