Den hellige Jöns av Linköping (1300-t)

Til den staselige raden av østgøtiske helgener – Birgitta, Katarina, Ingrid, Nils, Henrik, de to Petrus Olavi, Mattias, Ragnhild og Björn – slutter seg en bygdehelgen, «Helge Jönis», som man dessverre ikke vet mer om enn navnet. Jöns er et skånsk mannsnavn beslektet med det danske navnet Jens og det svenske Jonas.

Det var på begynnelsen av 1400-tallet at biskop Knut Bosson av Linköping mottok en skriftlig oppfordring fra sine embetsbrødre i det svenske hierarkiet om å avskaffe eller i det minste kontrollere strengere den helgenkulten som var egnet til Jöns. Det hadde kommet til de andre biskopenes kjennskap at vanlige legmenn tok imot og forvaltet de offergavene som ble skjenket til denne nye østgøtiske lokalhelgenen. Biskop Knut burde tilse at kompetente prester nedtegnet de underverkene som ble sagt å ha skjedd gjennom helgenens inngripen, og at eventuelle offergaver ble brukt til å få i stand en regelrett helligkåring. Om det ikke kunne skje, burde den nye helgenkulten helst forbys.

Det bevarte brevet gir uttrykk for et sikkert berettiget krav på kontroll over det folkelige fromhetslivet. Kanskje har den kulten som var rettet til Helge Jöns, snart sloknet. Man har ingen andre vitnesbyrd om denne helgenen. Det eneste man kan si, er at han har levd og dødd i Linköpings stift, et område som omfattet Östergötland, Öland, Gotland og størstedelen av Småland.

Den hellige Jöns har ingen kjent minnedag, men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen.