Den hellige Justin Martyr (100-165)

Minnedag: 1. juni

Skytshelgen for filosofer

Den hellige Justin (latin: Justinus) ble født på begynnelsen av 100-tallet i Nablus i Samaria (Palestina), som i oldtiden kaltes Sichem eller Shechem. På latin het byen Flavia Neapolis, noe som har medført at noen helgenbiografer feilaktig han gjort ham til napolitaner. Hans foreldre var hedenske grekere som hadde kommet til landet som kolonister. Justin fikk en god klassisk gresk utdannelse i retorikk, poesi og historie, men alt som ung mann hadde han et intenst ønske om å finne sannheten, så han vendte seg til filosofien. I Efesos og Alexandria studerte han samtlige filosofiske systemer, både de stoiske, peripatetiske, pytagoreiske og platonske, men ingen lære kunne overbevise ham. Men da han en dag gikk på stranden i Efesos, møtte han en gammel, vis mann som henviste ham til å studere Det gamle Testamente. Han lot Justin få høre at han  "elsket vakker tale, men var sannelig ingen venn av handling eller av sannheten".

Studiet av skriftene i Det gamle Testamentet åpnet dørene til Kristi lære. Det nye Testamente var ennå ikke samlet, og det er ikke en gang sikkert at han noen sinne så de skriftlige utgavene av Evangeliene. Han omvendte seg og lot seg døpe ca år 135, da han var omkring 33 år, og ble en ivrig tilhenger av kristendommen. Han fortsatte å være legmann, men reiste fra sted til sted i gresk filosofkappe og forkynte evangeliet, og han regnes som den første kristne filosofen. Han gikk til fots fra Palestina via Lilleasia og Hellas, mens han diskuterte med jøder, hedninger og kjettere som gnostikerne. Han kom til Roma ca 150, hvor han åpnet en skole som tiltrakk seg store folkemengder.

Mange av de tidligste kristne var uten utdannelse, men Justin mente at mange flere ville anta troen dersom den kristne lære ble skikkelig forklart. Han sa: "Det er vår plikt å gjøre vår lære kjent". Justin oppholdt seg to ganger i Roma. Han adresserte ca 150 sitt første hovedverk, "Forsvarsskrift for den kristne religion" til keiser Antonius Pius og hans to sønner Markus Aurelius og Commodus. Det andre forsvarsskriftet adresserte han ca 161 til Romas folk og det øverste romerske råd, senatet.

Det ble sagt at Justin levde et asketisk og strengt liv. Gjentatte ganger protesterte han mot kristenforfølgelsene og fordømte dem offentlig. Det var sannsynligvis hans offentlige diskusjon med en rivaliserende filosof, kynikeren Crescens, som førte til at han ble arrestert sammen med seks disipler, fem menn og en kvinne. Hieronymus skriver at Crescens var innblandet i arrestasjonen. Den samtidige beretning om deres forhør hos Romas prefekt, Junius Rusticus, er et originalt historisk dokument. Da Justin til slutt ble beordret å ofre til gudene, svarte han: "Intet rettsindig menneske svikter sannheten til fordel for usannhet", og de andre talte på samme måte: "Gjør med oss som dere vil. Vi er kristne og kan ikke ofre til avguder". Deretter ble de pisket og dømt til døden ved offentlig halshogging. Deres martyrdød skjedde ca år 165.

Justin regnes som en av de apostoliske fedre, og han var den viktigste kristne apologet, dvs forsvarer av troen, på 100-tallet, og den tidligste apologet som vi har bevart store deler av de skrevne verker fra. Tre verker er bevart, de to Apologier (forsvarsskrift), som fremstiller kristendommens verdier, og hans "Dialog med jøden Tryfo", som er bygd på en to dagers samtale med en jøde. Der demonstrerer han kristendommens sannhet, men forsøker å slå en bro mellom kristendom og jødedom. Hans skrifter er viktige på grunn av den opplysning de gir om kristen tro og praksis midt på 100-tallet. Justin er blant de første som i detalj beskriver dåpsritene og den eukaristiske liturgien for ikketroende. Dette gjorde han for å stoppe de falske ryktene som gikk om de kristne fordi de feiret sin liturgi i hemmelighet. Han avviser beskyldninger om umoral og ateisme, og viser at lojaliteten til keiseren er basert på Kristi og Paulus' lære.

Tertullian omtalte St. Justin som "filosof-martyren". Hans attributter er øks, sverd og penn. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans grav lå ute under åpen himmel og var lenge et godt besøkt pilegrimsmål. Men ingen kirke ble viet til ham, og han ble etter hvert glemt. Bare i kirken Santa Pudenziana i Roma var det til tider en viss kult, da man antok at hans grav fantes der. Men han ble gjenoppdaget på 18- og 1900-tallet gjennom sine skrifter.

Justins fest har stått i den romerske kalenderen siden 1882. Før 1969 ble han minnet den 14. april (i den gamle norske kalenderen den 13. april), men nå minnes han den 1. juni, samme dag som i de bysantinske og maronittiske kirkene.

av Webmaster publisert 11.12.1998, sist endret 22.02.2016 - 10:10