Den salige Josefina Vannini (1859-1911)

Minnedag: 16. oktober

Den salige Josefina Vannini (1859-1911)

Den salige Josefina (it: Giuseppina) ble født som Judith Adelheid Vannini (it: Giuditta Adelaide) den 7. august 1859 i Roma i Italia. Hun ble døpt dagen etter i kirken Sant'Andrea delle Fratte. Hun var den andre av tre barn av Angelo Vannini og Annunziata Papi; hennes søster het Giulia og hennes bror Augusto. Den 18. august 1863 døde faren, og den 6. november 1866 også moren, så lille Judith var foreldreløs i en alder av syv år. Broren Augusto flyttet til onkelen Gioacchino Papi, mens søstrene Julia og Judith ble sendt til forskjellige institusjoner. Judith kom til det romerske barnehjemmet i Via Sant'Onofrio som ble kalt Conservatorio Torlonia og ble drevet av vincentianerinnene (Barmhjertige døtre av St. Vincent av Paul).

Judith ble på barnehjemmet til den 3. mars 1883, da hun trådte inn i novisiatet til denne kongregasjonen i Siena. Men på grunn av svak helse måtte hun tre ut etter noen få uker. Hun anstrengte seg da for å følge de barmhjertige søstrenes regel utenfor klostermurene. Den 6. mai 1884 begynte hun på novisiatet for andre gang. Men den 25. juni 1888 måtte hun igjen forlate moderhuset i Siena av helsemessige grunner, denne gangen for godt. Alle var enige om at Judith, som alltid var sykelig, ikke var bestemt for ordensstanden.

Under en retrett i huset til «Søstrene av Vår Frue av Coenaculum» i 1891 møtte hun den salige p. Aloisius Tezza (it: Luigi) (saligkåret 2001), generalprokurator for ordenen kamillianerne (Ordo Clericorum Regularium Ministrantium Infirmis – MI) i Roma. Da hadde han allerede i en tid tenkt på om han skulle grunnlegge en søsterkongregasjon som i den hellige Camillus av Lellis' (1550-1614) ånd skulle arbeide for syke og døende. Han inviterte henne til å samarbeide med ham om å etablere den nye kommuniteten. Hun ba om betenkningstid, noe hun fikk. Hun ba og søkte andres råd, og til slutt samtykket hun.

Den 15. januar 1892 slo hun seg ned i en bolig nær Lateranbasilikaen sammen med to ledsagere. Den 2. februar 1892 mottok de tre kvinnene skapularet med det røde korset som kamillianertertiarer, og dette regnes som kongregasjonens grunnleggelsesdato. Ett år senere avla de private løfter, med et fjerde løfte om tjeneste for de syke, selv når deres egne liv sto i fare. Den 19. mars 1892 mottok de ordensdraktene og sine ordensnavn, og Judith tok navnet Maria Josefina (Giuseppina). De avla i 1895 sine evige løfter som «Den hellige Camillus' døtre» (Congregatio Filiarum Sancti Camilli – FSC). Josefina ble valgt til kongregasjonens generalsuperior.

Aloisius Tezza forble den åndelige lederen av fellesskapet til 1898, da han ble sendt til Frankrike. I 1900 ble han sendt til Lima i Peru, og fra da av lå hele ansvaret for den nye kongregasjonen i Moder Vanninis hender. Han døde den 36. september 1923. Til tross for sin dårlige helse og hyppige sykdommer ledet Josefina kongregasjonen og skaffet den anseelse. Kongregasjonen fortsatte å vokse og spredte seg først til andre byer i Italia, og deretter til Frankrike, Belgia, Tyskland, Polen, Spania, Argentina, Colombia, Brasil, India og Afrika.

Den 21. juni 1909 ble reglene og konstitusjonene for fellesskapet godkjent av Romas kardinalvikar Pietro Respighi, og instituttet ble opphøyd til en kongregasjon. Men snart var det slutt på generalsuperiorens fysiske styrke. Etter flere måneders lidelser døde Josefina om kvelden den 23. februar 1911 i Roma. Da fantes det allerede 126 kamillianerdøtre som bodde i ti hus i Italia og seks utenlands. I dag har kongregasjonen med hovedsete i Grottaferrata utenfor Roma rundt 600 søstre i Italia, Tyskland, Polen, Ungarn; Georgia, Spania, Portugal, Argentina, Brasil, Colombia, Peru, India, Filippinene, Burkina Faso, Elfenbenskysten og Benin.

Den 15.desember 1977 ble hennes saligkåringsprosess åpnet. Den 7. mars 1992 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 23. desember 1993 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 16. oktober 1994 på Petersplassen i Roma under bispesynoden for ordenslivet. Hennes minnedag er 16. oktober, men dødsdagen 23. februar nevnes også.

av Webmaster publisert 02.07.2005, sist endret 28.11.2015 - 02:48