Den hellige Kevin av Glendalough (~480-~618)

Den hellige Kevin (Coemgen, Caemgen; irsk: Caoimhghin; lat: Coemgenus, Caimginus, Keivinus) skal angivelig ha blitt født rundt 480 eller 470 i Leinster i Irland, etter tradisjonen i «The Fort of the White Fountain». Hans biografier på latin og irsk er skrevet i middelalderen, minst 400 år etter hans død, og forteller lite om helgenen selv. De var skrevet for å fremme kravene til Glendalough, som da hadde blitt et viktig kloster og bispedømme.

Kevin blir tradisjonelt antatt å ha vært av en adelsfamilie fra Leinster som tidligere var herskere, men som ble fortrengt fra dette kongedømmet. Han var sønn av Coemlog og Coemell. Han ble døpt av den hellige Cronan og fra barndommen ble han utdannet av munker i Cell na Manach (nå Kilmanach) nær Dublin, kanskje blant annet av den hellige Petroc av Cornwall, som var i Irland på den tiden.

Etter å ha blitt presteviet slo han seg ned som eremitt i Gleann d loch eller Glendalough, «Dalen med de to Innsjøer», i grevskapet Wicklow sør for Dublin. Han skal ha blitt ført dit av en engel. Han slo seg mest sannsynlig ned ved den øverste innsjøen, hvor man fortsett finner hulen som kalles «St. Kevin's Bed», en bronsealdergrav som ble gjenbrukt av Kevin, og Teampull na Skellig (klippekirken). Der levde han alene i syv år, kledd i skinn, sov på steinene i vannkanten og spiste brennesler og vill engsyre. Han samlet på «tingene som syke og sykelige personer har ønske om», som solbær og epler, noe som antyder at han helbredet syke.

Han ble oppdaget i sin hule av en bonde ved navn Dima, som overtalte ham til å forlate ensomheten. Han må ha vært i svært dårlig forfatning, for han ble brakt til Disert-Coemgen på en båre. Mange disipler flokket seg rundt ham, og han grunnla et kloster. Men området ble for lite, så klosteret ble flyttet ned til den nederste innsjøen etter hans død. Det var like berømt for sin skole som sin vakre beliggenhet. Senere, kanskje under den senere abbeden, den hellige Laurentius O'Toole, ble det bygd flere kirker enda lenger øst. Men av alle de bevarte bygningene kan bare de ved den øvre innsjøen med sikkerhet knyttes til Kevin.

Selv om det nesten ikke finnes noen historiske fakta om Kevin, blir mange historier fortalt om ham. Legendene er fulle av de varme følelsene for vill natur som utmerker livet til så mange irske helgener. Han sies en tid å ha fødd sin kommunitet med laks som ble brakt ham av en oter. Men da en av munkene antydet at oterskinnet ville bli fine hansker, ble oteren redd og forsvant. Det hevdes også at Kevin dro for å treffe den hellige Kieran av Clonmacnoise da denne hellige abbeden var døende. Men Kieran kom seg såpass at han fikk snakket med Kevin og gitt ham sin klokke. En svarttrost skal ha lagt et av sine egg i hans hånd mens han sto med hendene utstrakt i bønn – helgenen fortsatte å stå i denne stillingen til egget var ruget ut. Kunstnere gjengir ofte denne scenen, og hans emblem i kunsten er en svarttrost.

Kevin skal ha foretatt en valfart til Roma og brakt med tilbake mange relikvier til sin permanente grunnleggelse i Glendalough. Det blomstret som et senter for klosterliv og utdannelse, og det grunnla etter hvert andre klostre og ble et av de fire viktigste pilegrimsmålene i Irland – syv besøk der ble regnet som tilsvarende en valfart til Roma. Det er nå tatt skritt for en gjenfødelse blant dets pittoreske ruiner. Kong Colman av Ui Faelain overlot sin sønn til Kevin for oppdragelse.

Kevin døde en 3. juni rundt år 618 (eller 622) i Glendalough, han skal ha vært 120 år gammel. Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 19. juni 1902 (gruppen «Albert, Asicus og Carthagus, biskoper, og deres 22 irske ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er dødsdagen 3. juni, som feires over hele Irland. Han er en av skytshelgenene for Irland. Kevin og den hellige Molua hadde tittelen Multorum millium animarum duces (leder for mange tusen sjeler) fordi et stort antall mennesker ble undervist i det asketiske liv av dem.