Den hellige Kevin av Glendalough (~480-~618)

Skytshelgen for Dublin

Den hellige Kevin (Keivin, Kelvyn, Coemgen, Cóemgen, Caemgen, Coemhgen, Coivin; irsk: Caoimhghin, Coaimhghin, Caoimhín; lat: Coemgenus, Coemginus, Caimginus, Caymginus, Koemgenus, Ecuvinus, Koeminus, Kyminus, Kevinus, Keivinus, Kewinus, Kenuinus) skal angivelig ha blitt født rundt 480 eller 470 i grevskapet Wicklow i den østlige provinsen Leinster i Irland, ifølge tradisjonen i «The Fort of the White Fountain». Navnet Kevin kommer fra keltisk «gwen» eller «kwen», som betyr «hvit» og «ren». Navnet Cóemgen betyr på engelsk fair-begotten («Han av velsignet fødsel»), pulchrum genitum.

Kevin blir tradisjonelt antatt å ha vært sønn av Coemlog (Coemlugh, Caomhlugh, Coinlogha), som var åttende etterkommer av Messin Corb, som har gitt navn til territoriet Dál Messin Corb ved grensen mellom grevskapene Wicklow og Wexford. Dál Messin Corb var en tidlig dynastisk gruppe som satt med makten i Wicklow-området, og kanskje i hele det nordre Leinster på 400- og 500-tallet. Coemlog og hans hustru Coemell (Coemella, Coenhella, Caoimheall) var kristne, og de fikk sønnen døpt av den hellige presten Cronan av Roscrea (d. ca 626) – en kilde sier at han ble døpt av den hellige Cronan av Clondalkin (Mochua) (5/600-t). To av Kevins brødre var Caomhán og Nadh Caoimhe, og en søster het Caomhóg.

Som syvåring ble Kevin sendt for å bli utdannet av munker i Cell na Manach (nå Kilmanach) nær Dublin, kanskje blant annet av den hellige Petroc av Cornwall (500-t), som hadde kommet til Leinster rundt 492 og tilbrakte tyve år i Irland for å forbedre seg i dyder og hellig lærdom. Etter fem år hos ham ble Kevin etter hans råd i 510 tatt hånd om av tre hellige eneboere, Dogain (Eógan, Eoghan av Ardstraw), Lochan (Lóchán) og Enna av Kilmanagh (Ceall na Manach) (Éanna, Æneas, Enda), i den samme cellen. I tre år studerte han de hellige skrifter med den før han ble ikledd den monastiske drakten. Deretter studerte Kevin under sin onkel, den hellige Eugenius (500-t), senere biskop av Ardstraw, som på den tiden levde i Kilnamanagh i Wicklow, hvor han lærte sine elever all den lærdom han hadde skaffet seg i det britiske klosteret Rosnat. Døpt av Crónán av Clondalkin,

Kevin huskes best som abbedgrunnlegger av Glendalough (Glendaloch, Gleann Dá Locha; lat: Glindelacum) i sognet Derrylossary i baroniet Ballinacor North i grevskapet Wicklow i provinsen Leinster, et av de mest berømte klostrene i Irland. Da Kevins onkel måtte flytte til den nordlige provinsen Ulster, ville han utnevne nevøen til ny abbed. Men Kevin ønsket ikke dette og flyktet og gjemte seg i en dal med to innsjøer. Han bestemte seg for å slå seg ned i dalens øvre del, hvor innsjøen var trangest og fjellene var nær på begge sider. Stedet var opprinnelig kjent som Gleand dé («Guds dal»), men det ble senere berømt som Gleann d loch (Glenn-da-locha, Glean-da-loch) eller Glendalough, «Dalen med de to innsjøer», i grevskapet Wicklow sør for Dublin. Han skal ha blitt ført dit av en engel. Han slo seg mest sannsynlig ned ved den øverste innsjøen, hvor man fortsett finner hulen som kalles «St. Kevin’s Bed», en bronsealdergrav som ble gjenbrukt av Kevin, og Teampull na Skellig (klippekirken).

Der levde han alene som eremitt i syv år, kledd i skinn, sov på steinene i vannkanten og spiste brennesler og vill engsyre. Noen kilder sier at han levde i et hult tre. Han samlet på «tingene som syke og sykelige personer har ønske om», som solbær og epler, noe som antyder at han helbredet syke. Han ble oppdaget i sin hule av en bonde ved navn Dima, som overtalte ham til å forlate ensomheten. Han må ha vært i svært dårlig forfatning, for han ble brakt til Disert-Coemgen på en båre.

I tidens fylde gikk han til biskop Lughaidh (Lugaidh) av Tir da craob, nå Teernacreeve i grevskapet Westmeath, som presteviet ham. Deretter ba biskopen ham om å gå ut og grunnlegge en cell eller liten kirke for seg selv. Etter å ha lett etter et egnet sted, slo han seg ned i Cluain-duach, som vi ikke vet hvor var, og etter en tid vendte han tilbake til sitt eget land sammen med de av sine munker som valgte å følge ham. Nok en gang trakk han seg tilbake til Glendalough. I den nedre delen av dalen, hvor to bekker fløt sammen, bygde han et kloster som nå er kjent som Lady Church. Dette klosteret ble grunnlagt der rundt 549. Selv bygde han seg en hytte rundt halvannen kilometer fra klosteret, og der forbød han munkene å besøke ham om det ikke var tvingende nødvendig. Klosteret ble med tiden alt for lite, så det ble flyttet ned til den nederste innsjøen etter hans død. Det var like berømt for sin skole som sin vakre beliggenhet. Senere, kanskje under den senere abbeden, den hellige Laurentius O’Toole (ca 1128-80), ble det bygd flere kirker enda lenger øst. Men av alle de bevarte bygningene kan bare de ved den øvre innsjøen med sikkerhet knyttes til Kevin.

Legenden forteller at Kevin først ikke kunne etablere noe kloster, siden kong O’Toole av Glendalough, som var hedning, ikke ville tillate det. Kongen hadde en høyt elsket gås som kjæledyr, men nå var den blitt gammel og grå. Etter hvert som tiden gikk ble gåsen så gammel og svak at den snart var ute av stand til å fly. Dette førte til at kongen ble svært opprørt, for han elsket gåsen svært høyt. Da han hørte om Kevins hellighet og makt, sendte den hedenske kongen bud på ham og spurte om han kunne gjøre den elskede gåsen ung igjen. Kevin ba om å få som betaling alt det landet gåsen kunne fly over. Ettersom gåsen ikke lenger var i stand til å fly, gikk kong O’Toole med på dette. Da Kevin berørte fuglen, ble den ung igjen og fløy over hele dalen Glendalough, og på dette stedet ble klosteret etablert.

Selv om det nesten ikke finnes noen historiske fakta om Kevin, blir mange historier fortalt om ham. Legendene er fulle av de varme følelsene for vill natur som utmerker livet til så mange irske helgener. Han sies en tid å ha fødd sin kommunitet med laks som ble brakt ham av en oter. Men da en av munkene antydet at oterskinnet ville bli fine hansker, ble oteren redd og forsvant. Det hevdes også at Kevin dro for å treffe den hellige Kieran av Clonmacnoise (ca 515-ca 549) da denne hellige abbeden var døende. Men Kieran kom seg såpass at han fikk snakket med Kevin og gitt ham sin klokke. Andre sier at Kevin i 549 reiste til Clonmacnoise for å avlegge Kieran et besøk, men han fant at abbeden var død tre dager før hans ankomst, og han deltok i begravelsen. En kombinasjon av disse sier at Kieran var død, men livnet til slik at han kunne ha en lang samtale med Kevin og gi ham sin klokke før han døde igjen, denne gang for godt.

Det fortelles at Kevin ved en viss anledning også besøkte de tre hellige abbedene Kolumba av Iona (ca 521-97), Comgall av Bangor (ca 516-ca 602) og Canice av Aghaboe (ca 516-ca 600), som da var samlet i Usneach i Meath. En svarttrost skal ha lagt et av sine egg i Kevins hånd mens han sto med hendene utstrakt i bønn – helgenen fortsatte å stå i denne stillingen til egget var ruget ut. Kunstnere gjengir ofte denne scenen, og hans emblem i kunsten er en svarttrost. Kevin skal ha foretatt en valfart til Roma og brakt med tilbake mange relikvier til sin permanente grunnleggelse i Glendalough. Det blomstret som et senter for klosterliv og utdannelse, og det grunnla etter hvert andre klostre og ble et av de fire viktigste pilegrimsmålene i Irland – syv besøk der ble regnet som tilsvarende en valfart til Roma.

Kong Colman av Ui Faelain, sønn av Carbri, tok seg i ungdommen en hustru som var en kvinne av rang, men siden de overhodet ikke gikk sammen, sendte han henne bort og tok en annen i stedet. Men den bortviste kvinnen var klok og farlig innen magien, og på grunn av hennes lidenskapelige hat mot mannen klarte hun å få alle barna til den nye kvinnen til å dø. Så da kongen fikk en sønn på sine gamle dager, ble han umiddelbart døpt slik at han ikke skulle dø av den første hustruens heksekunster, og han fikk navnet Faolain. Deretter sendte faren ham til Kevin for at han skulle beskytte ham. Han lovte Kevin at han og hans avkom skulle gravlegges i Kevins kloster for alltid og skulle tjene ham dersom Faolain skulle slippe unna i live.

Kevin tok gladelig imot gutten og oppdro ham til den legmannen han skulle bli, slik som faren hadde sagt, og han elsket gutten høyt. Men han visste ikke hvor han skulle få tak i melk til det lille barnet, ettersom det fra hans kloster var langt til både kvinner og kyr. Derfor ba han til Gud om hans hjelp. Og Gud sendte Kevin en dåkolle fra de nærliggende fjellene, og hennes melk ble mat for lille Faolain. To ganger om dagen til gutten var vokst opp kom dåkollen til klosteret og ble melket av en av brødrene, og deretter gikk hun tilbake til sitt beite. En annen versjon sier at dåkollen ble drept av en ulvinne, og da Kevin så dette, kommanderte han ulvinnen til å sørge for melken, og hun adlød.

Ifølge et tidlig litani var førti munker Kevins ledsagere i Glendalough, inkludert en bror ved navn Caomhán og dennes halvbrødre med samme mor, Muirdheabhair og Corcanadan. En av de mest berømte av Kevins disipler i Glendalough var den hellige Moling Luachra av Ferns (614-97), grunnlegger av det velkjente klosteret som etter ham fikk navnet St Mullins på venstre bredd av elven Barrow i baroniet St Mullins Lower sørvest i grevskapet Carlow. I likhet med sin mester Kevin var han en mann av lærdom og ekstrem askese. Han var også en elegant forfatter både på latin og irsk. Flere irske dikt har vært tilskrevet ham, og hans profetier sirkulerte vidt omkring. The Yellow Book of St Moling var en av bøkene som Keating hadde i sine hender, men som siden dessverre har gått tapt.

Da Kevins tid på jorden gikk mot slutten, mottok han vandringsbrødet (viaticum) fra den hellige Mochuaróg av Delgany (Moghóróg, Guaire), en brite som hadde en celle øst for Glendaloch. Deretter døde Kevin i Glendalough. Hans død står i Annales Ultonienses (annalene fra Ulster) den 3. juni under året 618, men den notisen er et tillegg av Cathal Mac Maghnusa, som disse annalene ble skrevet for sent på 1400-tallet. Hans død noteres igjen under 622 «ifølge andre». I Chronicum Scotorum og annalene fra Tigernach sies han å ha nådd den bibelske alder 120 år ved sin død og ha ledet sitt kloster i seksti år. Det er derfor ingen som med sikkerhet kan tidfeste hans død nøyaktig. I Stowe-missalet fra 800-tallet regnes han blant prestene, men på grunn av sitt asketiske ry, ble han regnet som et motstykke til den hellige Paulus eremitten (ca 229-342) i den parallelle listen av irske og utenlandske helgener i The Book of Leinster. Han ble gravlagt i kirken i klosteret Glendalough, som ble et av de fire viktigste valfartsmålene i Irland. Blant Kevins relikvier var en klokke ved navn Bobán.

Den eneste grunnen til at helgenens fødsel legges til året 498, er at han blir sagt å ha levd i 120 år. Ettersom han døde i 618, gir enkel hoderegning en fødsel i 498. Men det finnes sterke grunner for å tvile på at han ble født så tidlig. En bror av ham, den hellige Mocuemin, var en disippel av den hellige Kolumba av Terryglass (d. 552). Denne Kolumba hadde vært en disippel av den hellige Finnian i Clonard og grunnla trolig ikke sitt kloster før rundt 540. Blant Kevins nevøer, sønner av hans søster Coeltigherna (Coeltighearna, Coeltigerna), finner vi den hellige Dagan av Ennereilly (ca 570-640), og det er ikke lett å tro at han var nevø av en mann som ved hans fødsel var 72 år gammel, hvis vi da ikke skal tro på en uvanlig stor aldersforskjell mellom Kevin og hans søster.

Noen kilder sier at Kevin skal ha blitt bispeviet, med det stemmer trolig ikke. Men Glendalough ble et bispesete ikke lenge etter hans død, som en konsekvens av at det hadde vokst frem en by rundt klosteret. Bispedømmet Glendalough omfattet et svært stort geografisk område, alt land sør for Dublin. Men klosteret overgikk bispedømmet stort i verdslig gods. På samme tid ble bispedømmet Dublin begrenset innen svært trange grenser. Men da kardinal John Paparo, legat fra den salige pave Eugenius III (1145-53), opphøyet Dublin til erkebispedømme med pallium i 1152, beordret han at når den daværende biskopen av Glendalough døde, skulle dette setet for alltid forenes med Dublin. I 1163 ble Laurentius O’Toole, abbed av Glendalough, som senere ble Irlands første helligkårede helgen, utnevnt til erkebiskop av Dublin. Unionen mellom de to bispedømmene ble senere stadfestet av paven og kongen av England, og den trådte i kraft da biskop William Piro (Peryn), den siste legale biskop av Glendalough, døde i 1214. Den ble igjen stadfestet av en bulle fra pave Honorius III (1216-27) til erkebiskop Henry Loundres av Dublin, datert 6. oktober 1216. Til tross for denne unionen, som var solid etablert av både pavelig og kongelig makt, ble det gjort noen få forsøk på å usurpere setet Glendalough inntil 1497. I 1214 ble Glendalough plyndret av vikinger med base i nærliggende Dublin, og etter dette begynte nedgangen for klosteret, som til slutt ble forlatt.

Det tidligste biografiske materialet om Kevin stammer trolig fra rundt 200 år etter helgenens levetid. Det finnes to bevarte biografier på latin og tre på irsk, som alle i sin nåværende form stammer fra mellom 1100- og 1600, tallet, eller 1700-tallet. Den seneste er som en pilegrimsguide til Glendalough. Den tidligste biografien som noe av dette bevarte materialet ble basert på, kan stamme fra rundt år 800. Kevins biografier forteller lite om helgenen selv. De var skrevet for å fremme kravene til Glendalough, som da hadde blitt et viktig kloster og bispedømme.

Kevin krediteres for grunnleggelsen av en rekke kirker i grevskapene Wicklow, Dublin og Kildare. Hans biografer bringer ham i kontakt med tyve geistlige skikkelser, og i hans genealogi er hans mor og søstre mødre til andre helgener. Mye av denne informasjonen oppsto som et middel til å uttrykke forholdet mellom hans viktigste kirke i Glendalough og kirker som var avhengige av den eller i allianse med den. I 790 ble Kevins relikvier tatt med på en runde sammen med relikviene av den hellige Cronan Mochua av Clondalkin (en avhengig kirke). Glendalough ble sete for et bispedømme, og klosterets mest berømte abbed var Laurentius O’Toole (Lorcán Ua Tuathail).

Kevin ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 19. juni 1902 (gruppen «Albert, Asicus og Carthagus, biskoper, og deres 22 irske ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er dødsdagen 3. juni, men 11. mai og 16. oktober nevnes også. 3. juni nevnes i martyrologiet fra Tallaght og feires over hele Irland, og den står også i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):

Glendaláci in Hibérnia, sancti Coemgéni, abbátis, qui monastérium fundávit, in quo multórum monachórum pater et dux fuísse tráditur.

I Glendalough i Irland, den hellige Kevin [Coemgen], abbed, som grunnla et kloster hvor han antas å ha vært far og veileder for mange munker.

Kevin er en av skytshelgenene for Irland. Kevin og den hellige Molua hadde tittelen Multorum millium animarum duces (leder for mange tusen sjeler) fordi et stort antall mennesker ble undervist i det asketiske liv av dem. Kevin opptrer i mange andre helgeners biografier, inkludert den til den hellige Abban av Adamstown (Abán) (ca 570-620), som regner ham som en av «tre sønner av evig liv» født av Laighin (menn fra Leinster), de to andre var Abban selv og Moling av St Mullins. Den hellige Berach av Kilbarry (Bearach av Termonbarry) (d. 595) sies å ha studert under ham, og den hellige Monenna av Killeavy (435-ca 518) utførte et mirakel ved å forvise en demon fra hans side. Et mirakel som involverer helbredende epler oppkalt etter helgenen, er bevart i Kongespeilet (norr: Konungs skuggsjá: lat: Speculum Regale), skrevet i Norge en gang mellom 1250 og 1260.