Den hellige Elias av Caesarea og fire ledsagere (d. 309)

De hellige Elias, Jeremias, Jesaja, Samuel og Daniel var egyptere som opprinnelig het noe helt annet, men de var omvendt til kristendommen og hadde da tatt bibelske profetnavn som dåpsnavn. I sin vennlighet ledsaget de 130 medkristne til gruvene i Kilikia i Lilleasia (nå i det sørlige Tyrkia) som var dømt til straffarbeid for sin tros skyld – eller de besøkte dem der for å trøste og oppmuntre dem. Dette skjedde under keiser Galerius Maximinus (305-11), som i Østromerriket fortsatte og intensiverte de forfølgelsene som var igangsatt av keiser Diokletian (284-305).

På vei tilbake til Egypt ble de fem stanset ved byporten i Caesarea i Palestina (Caesarea Maritima) og forhørt. Da de ble spurt om sine navn, oppga de profetnavn: Elias, Jeremias, Jesaja, Samuel og Daniel, navn som de hadde tatt ved dåpen, og som hjemsted oppga de Jerusalem (i betydningen deres himmelske hjem). Guvernør Firmilian kjente ikke til noen slik by, siden Jerusalem hadde blitt jevnet med jorden av keiser Titus i år 70. Keiser Hadrian (117-38) bygde en ny by på stedet, som ble kalt Aelia Capitolina.

Guvernør Firmilian var ikke tilfreds med deres svar og krevde mer detaljert informasjon, men de tidde. De ble da anklaget for å være kristne, torturert og til slutt halshogd. Dette skjedde den 16. februar 309. Den maleriske skildringen av deres martyrium finnes i boken «Martyrer i Palestina» (De martyribus Palestinae) av den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340), som på den tiden bodde i Caesarea.

Samme dag ble også den hellige Pamfilus av Caesarea og hans to ledsagere Valens av Jerusalem og Paulus av Jamnia henrettet. Pamfilus’ tjener, den hellige Porfyrios, krevde at martyrenes lik skulle begraves, men da ble han avslørt som kristen, grusomt torturert og drept. Den hellige Seleukos fra Kappadokia var vitne til martyriet, og han applauderte Porfyrios’ utholdenhet og trofasthet, og da ble også han halshogd uten videre spørsmål.

Da den rasende guvernøren fant ut at selv hans egen favorittjener, en gammel mann ved navn Theodulus, var kristen og hadde omfavnet en av martyrene, fikk han Theodulus korsfestet. Dermed var det i alt elleve martyrer. Men den hellige Julian, en ung katekumen fra Kappadokia som tilfeldigvis var til stede, meldte seg frivillig for bødlene for å få antallet martyrer opp i tolv. Deres lik ble kastet ut til føde for villdyrene, men de ble berget under stor risiko av den kristne menigheten og gitt en anstendig begravelse.

Alle de tolv martyrene minnes på dødsdagen 16. februar. Deres navn står i Martyrologium Romanum.

Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Butler (II), Benedictines, Delaney, Bunson, Kaas, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, ocafs.oca.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 8. april 2004