Den hellige Konrad av Konstanz (~900-975)

Skytshelgen for erkebispedømmet Freiburg; for byene Konstanz og Freiburg i. Br.

Den hellige Konrad (lat: Conradus) ble født ca år 900 i Altdorf i nærheten av Konstanz ved Bodensjøen i Tyskland. Han tilhørte den mektige Welfer-slekten (Guelferne) og hans far, grev Henrik av Altdorf, grunnla klosteret Weingarten, som fortsatt eksisterer. Ingen pålitelige detaljer om Konrads liv er bevart, bortsett fra en utilfredsstillende biografi skrevet omtrent et århundre etter hans død av Udalschalk av Maissach. Han gikk på skole i klosteret i St. Gallen, og som andre sønn ble han sendt til katedralskolen i Konstanz, hvor han fikk en fremragende utdannelse og ble viet til prest. Han ble domprost da han var ferdig med studiene.

Da biskopen av Konstanz døde, ble den unge Konrad i desember 934 valgt til hans etterfølger i nærvær av sin venn, den hellige biskop Ulrik av Augsburg. Embetet som biskop av Konstanz hadde han i 41 år, og han preget for lang tid utviklingen av bispedømmet og byen Konstanz. Han hadde avlagt fattigdomsløfte, og han løste problemet hva han skulle gjøre med noen eiendommer han hadde fått i arv ved å gi dem til sin bror i bytte med noen eiendommer ved Konstanz. Disse ga han til bispedømmet og til de fattige etter først å ha bygd og utstyrt tre nye kirker til ære for de hellige Mauritius, Johannes evangelist og Paulus og restaurerte mange gamle kirker. Han brukte størstedelen av sin arv og inntekter til å bygge kirker og sykehus og utstyre klostre. I 948 viet han den første kirken i Einsiedeln. Til forskjell for mange biskoper på denne tiden holdt han seg unna verdslig politikk og konsentrerte seg om kirkelige spørsmål. Likevel var han en nær venn av keiser Otto I den Store, og fulgte ham til Italia i 962. I løpet av sin tid som biskop gjorde han tre valfartsreiser til Jerusalem, mot en som var det vanlige.

Legenden forteller at en gang han feiret messe på påskedag, hadde det falt en giftig edderkopp i kalken. Men av respekt for sakramentet svelget Konrad den sammen med vinen uten å bry seg om den vanlige mening på den tiden at alle eller de fleste edderkopper var giftige. Han led ingen overlast.

En annen legende forteller at Konrad i 948 skulle vigsle den nye kirken i klosteret Einsiedeln, som på denne tid var grunnlagt fra Reichenau. Natten før hadde han et drømmesyn, hvor han så Guds Mor stige ned med engler og vigslet bygget. Derfor avlyste Konrad vigslingen, for han syntes at englevigselen var mye mer virksom.

Konrad døde den 26. november 975 i Konstanz og ble bisatt i Mauritius-kirken, som han selv hadde grunnlagt. I 1089 overførte en av hans etterfølgere den helliges ben til domkirken i Konstanz. Han ble kanonisert på Det første Laterankonsil i 1123 av pave Callistus II (1119-24). Under reformasjonen ble hans relikvier kastet i Bodensjøen, men hodet ble reddet unna og tilhører i dag domkirkens største skatter.

Hans minnedag er 26. november. I det tyske språkområdet feires han denne dagen sammen med den hellige biskop Gebhard II av Konstanz (død 996). Hans navn står i Martyrologium Romanum. Konrad fremstilles alltid i biskoppelige gevanter. Ofte har han i hånden en kalk med en edderkopp på grunn av legenden.