Den hellige Kyprian av Genouillac (d. 586)

Den hellige Kyprian (Cyprian, Subran; fr: Cyprien; lat: Cyprianus) levde på 500-tallet i dagens Frankrike. Detaljer om hans liv finnes i biografiene om de hellige Amandus av Coly (Amantius) og Sorus av Terrasson (fr: Sour) (d. ca 580). Der heter det at disse tre unge mennene fra Auvergne bega seg ut i ødemarken, og snart samlet det seg beundrere rundt dem som lot seg undervise. På kong Klotar Is tid (511-61) dro de tre eremittene til Périgord (petrae erectae), hvor de mottok undervisning om det åndelige liv av abbed Salanus i klosteret Genouillac (Genoliacum) i bispedømmet Cahors. Der levde de et strengt asketisk liv.

Etter tre år flyttet de tre til et avsidesliggende sted som var kjent som Ad petras levatas (Peyre-Levade). Men så skiltes de for å leve hver for seg i ensomhet. Sorus trakk seg tilbake til Terranova, mens Amandus og Kyprian dro til steder ved breddene av Dordogne som senere tok deres navn (Saint-Amand-de-Coly og Saint-Cyprien). Sorus grunnla et kloster i Terrasson ved Sarlat (nå Terrasson-Lavilledieu), hvor han ble den første abbeden. Han helbredet den hellige kong Guntram (ca 525-92) av Burgund (561-92) (fr: Gontran) for spedalskhet, og ved sin død ble han gravlagt av Kyprian og Amandus. Sorus’ grotte er fortsatt kjent og æret i Saint-Amand-de-Coly. Kyprian samlet gradvis disipler og medbrødre rundt seg, og han regnes som den første abbed av Saint-Cyprien i Périgord.

Den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-594) påbegynte i 587 sin hagiografiske serie i syv bind som består av «Boken om martyrenes heder» (Liber in gloria martyrum) og «Boken om bekjennernes heder» (Liber in gloria confessorum). Disse bøkene er mer en samling av mirakler som forbindes med martyrene og bekjennerne enn egentlige biografier.

Gregor nevner Kyprian blant bekjennerne og kaller ham en mann «av stor hellighet». Deretter sier han om ham: «Det var Guds vilje at han skulle utføre mange mirakler i denne verden. Det har skjedd mange ganger at han helbredet paralyserte hender, ga lamme tilbake bruken av deres lemmer og de blinde syn. Tre spedalske har gjenvunnet sin helse takket være hans salving. Og nå er det ikke uvanlig å se de helbredede syke be i tro ved hans grav».

En kilde forteller at han levde på samme tid som biskop Chartier av Périgueux (ca 582-ca 590), som deltok på konsilet i Mâcon i 585. Aksepteres disse kronologiske data, betyr det at han var en samtidig av Gregor av Tours, men som døde før 587, det året da Gregor begynte å sette sammen In Gloria Confessorum. Hans dødsår angis til 586.

Den hellige martyrologen Ado av Vienne (ca 800-75), som bygde sin lovtale om Kyprian på Gregor av Tours, nevner ham i sitt martyrologium den 9. desember, uten tvil vilkårlig. På samme dato nevner Usuard (d. 877) ham i sitt martyrologium, og derfra gikk notisen inn i Martyrologium Romanum. Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er fortsatt 9. desember:

In monastério Genoliacénsi apud Petricórdium in Gállia, sancti Cypriáni, abbátis, cura ægrotórum clari.

I klosteret Genouillac i Périgueux i Frankrike, den hellige Kyprian, abbed, kjent for sitt engasjement for de syke.

En rekke steder bærer Kyprians navn. Først og fremst er det stedet for hans eneboerhytte, som nå heter Saint-Cyprien (24220), og mange andre i regionen: Saint-Cyprien (19130), Saint-Cyprien (42160) og Saint-Cyprien-sur-Dourdou (12320).

Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 24. november 2016