Den hellige Kyriake av Nikomedia (d. 289)

Skytshelgen for Servia i vestre gresk Makedonia

Den hellige Kyriake (Kyriaki; fr: Kyriaque) ble født en gang på 200-tallet i Nikomedia (Νικομηδεια) i Bitynia i Lilleasia, i dag Izmit i Tyrkia. Hun var eneste barn av Dorotheus og Eusebia, som var fromme kristne, velstående, men barnløse. Etter utrettelig bønn fikk de et barn, og siden hun ble født på en søndag, fikk hun navn etter «Herrens dag» (gr: Kyriake, Κυριακη; lat: Domenica).

En dag ønsket en rik forhørsdommer i Nikomedia at Kyriake skulle gifte seg med hans sønn, Ikke bare var hun ung og vakker, men hennes foreldre var også velstående, og forhørsdommeren ønsket å kontrollere den formuen. Han gikk til Kyriakes foreldre for å be om hennes hånd, men Kyriake svarte ham at hun ønsket å bli værende en jomfru, for hun hadde viet seg til Kristus. Forhørsdommeren ble rasende over hennes svar, så han gikk til keiser Diokletian (284-305), som hadde sin residens i Nikomedia.

Til keiseren anga han Kyriake og hennes foreldre som kristne, som spottet gudebildene og nektet å ofre til dem. Diokletian sendte soldater for å arrestere familien og få dem brakt for seg. Han spurte dem hvorfor de ikke ville ære gudene som han selv æret. De fortalte ham at disse var falske guder, og at Kristus var den ene sanne Gud. Da ble Dorotheus slått helt til soldatene ble trette og var ute av stand til å fortsette. Siden verken smiger eller mishandling hadde noen effekt, sendte Diokletian Dorotheus og Eusebia til Melitene ved østgrensen mellom Kappadokia og Armenia. Der døde de etter å ha måttet gjennomgå mye for Kristus.

Deretter sendte han Kyriake for å avhøres av sin svigersønn og medhersker Maximian i Nikomedia. Maximian Herculeus var augustus (medkeiser) fra 286 til 305, fra 293 i den vestlige delen av riket med sete i Milano, mens Diokletians juniorkeiser (caesar) fra 293 til 305 og svigersønn var Galerius [Gaius Galerius Valerius Maximianus Augustus] (augustus 305-11), og det er trolig ham det menes her.

Maximian [Galerius] formente henne om ikke å kaste bort sitt liv, og han lovte henne en formue og ekteskap med en av keiser Diokletians slektninger om hun bare ville tilbe de hedenske gudene. Kyriake svarte at hun aldri ville avsverge Kristus, og hun higet heller ikke etter verdslig rikdom. Rasende over hennes modige svar fikk Maximian [Galerius] henne pisket. Hun ble lagt på bakken og spent ut mellom fire stolper og pisket med oksesener. Soldatene som utførte denne straffen, ble trette og måtte skiftes ut tre ganger, men hun virket fullstendig ufølsom overfor slagene. Skamfull over at han ikke hadde klart å overvinne en ung kvinne, sendte Maximian [Galerius] Kyriake til Hilarion, eparken av Bitynia, i Kalkedon (Χαλκηδων) i Bitynia, nå Kadiköy i Tyrkia. Maximian [Galerius] ba Hilarion om enten å omvende Kyriake til hedendommen eller sende henne tilbake til ham.

Hilarion kom med de samme løftene og truslene som Diokletian og Maximian [Galerius] tidligere hadde kommet med, men han hadde ikke større suksess enn de hadde hatt. Kyriake utfordret ham til å gjøre sitt verste, fordi Kristus ville hjelpe henne til å triumfere. Hun ble hengt opp etter håret i flere timer, mens soldater brente kroppen hennes med fakler. Ikke bare holdt hun ut alt dette, men hun syntes også å bli enda modigere under tortur. Til slutt ble hun tatt ned og kastet i en fengselscelle.

Om natten viste Kristus seg for henne og leget hennes sår. Da Hilarion så henne neste dag, erklærte han at hun var blitt helbredet av gudene fordi de hadde medlidenhet med henne. Deretter formante Hilarion henne til å gå til tempelet for å takke gudene. Hun fortalte ham at hun var blitt helbredet av Kristus, men gikk med på å gå til tempelet. Eparken gledet seg og trodde han hadde beseiret henne. I tempelet ba Kyriake om at Gud måtte ødelegge de sjelløse avgudsbildene. Plutselig kom det et kraftig jordskjelv som veltet avgudsbildene og knuste dem i småbiter. Alle flyktet livredde fra tempelet og etterlot Hilarion alene. I stedet for å anerkjenne Kristi kraft, spottet eparken den sanne Gud som ødelegger av hans hedenske guder. Han ble da truffet av et lynnedslag og døde på stedet.

Da de så Kyriakes mirakuløse redning fra så mye tortur, var det mange hedninger som trodde på Kristus. De ble imidlertid straks halshogd. Kyriake ble torturert igjen av Apollonius, som hadde etterfulgt Hilarion som epark.

Kyriake sa til Apollonius: «Det finnes ingen måte du kan vende meg bort fra min tro på. Hvis du kaster meg på bålet, har jeg et eksempel i De tre unge menn som ble reddet fra ildovnen (Dan 3,51-90), Ananja, Misael og Asarja; hvis du kaster meg for ville dyr, har jeg et eksempel i profeten Daniel; hvis du kaster meg på havet, har jeg et eksempel i profeten Jonas; hvis du overgir meg til sverdet, vil jeg huske den høyaktede Forløperen [Johannes Døperen]; livet for meg er å dø for Kristus». Da hun ble kastet på bålet, sluknet flammene, og da hun ble kastet til villdyrene, ble de straks tamme og vennlige.

Derfor dømte Apollonius henne til døden ved sverdet. Hun ble gitt tid til å be, så hun ba Gud om å motta hennes sjel og å huske dem som hedret hennes martyrium. Straks Kyriake hadde avsluttet sin bønn, kom engler og tok hennes sjel før soldatene rakk å hogge hodet av henne. Kristne tok hennes levninger og gravla dem på et ærefullt sted.

Kyriake kalles «stormartyr» (Megalomartyr) av grekerne. Hennes minnedag er 7. juli. Hun var 21 år da hun døde. Hennes martyrium skal ha skjedd i 289, men det var før Diokletian i 292 innførte tetrarkiet (gr: τετραρχια; firemannsstyre), hvor en eldre keiser (augustus)skulle herske i øst og én i vest, hver med en yngre keiser (caesar) under seg. Så trolig skjedde hennes martyrium senere på 290-tallet. Noen kilder opererer med et så sent dødsår som 303. Øya Agia Kyriaki (Αγια Κυριακη) i øygruppen Dodekanesene i Egeerhavet har sitt navn etter henne. Hun er også skytshelgen for Servia, en liten by i vestre gresk Makedonia i Nord-Hellas.

Navnet Kyriake skrives også ofte Cyriaca eller Quiriaca, noen ganger erstattet av den latinske formen Dominika. Sjeldnere møtes staveformene Kyriaca, Kiriaca og Kyriaka. Navnet kommer av gresk κυριος = Herre; derav κυριακος = tilhørende Herren (lat: dominicus); derav κυριακη = der Herrens dag (søndag; lat: Dominica). Kyriake æres under navnet Nedelja (Неделя), i Bulgaria, uten tvil på grunn av sin fødsel på en søndag (nedelja på slaviske språk).

Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org, zeno.org, oca.org. nominis.cef.fr, westsrbdio.org, full-of-grace-and-truth.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 5. august 2012