Den hellige Leo I av La Cava (~990-1079)

Den hellige Leo (it: Leone) ble født rundt 990 i Lucca i Toscana i Italia. Men selv om han var fra Nord-Italia, gikk han inn i benediktinerordenen (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret Den hellige Treenighet (Santissima Trinità) i La Cava dei Tirreni ved Salerno i Sør-Italia. Han var en av de første disiplene til klosterets grunnlegger, den hellige Alferius, fra den tiden han bodde i grotten «Arsicia», som senere ble til klosterkirkens krypt.

Da Alferius døde den 12. april 1050, ble Leo hans etterfølger og klosterets andre abbed. Han var utpekt av grunnleggeren selv. Han hadde en høy stjerne hos hertug Gisulf II av Salerno (1052-77). Han levde personlig et svært enkelt liv. Han var plaget av en lokal adelsmann som vi ikke lenger kjenner navnet på, som en gang til og med angrep klosteret og tok abbeden til fange. Men senere fikk han de lokale stormennenes støtte, og de ga mange donasjoner til klosteret. Det fortelles at han ofte gikk for å samle brensel i skogene omkring Salerno for å hjelpe de fattige. I Leos tid som abbed anerkjente den hellige pave Gregor VII (1073-85) høytidelig La Cava og datterklostrene som Ordo Cavensis.

I 1069 kom munken Peter Pappacarbone, nevø av klosterets grunnlegger Alferius, tilbake til La Cava etter å ha vært i Cluny siden rundt 1062. Han ble umiddelbart utnevnt til biskop av Policastro. Men etter to års intenst pastoralt arbeid innså han at han ikke var egnet for denne oppgaven og et liv i verden, så han trakk seg fra embetet og vendte tilbake til La Cava. Der utnevnte Leo ham til sin koadjutor (assistent og utpekt etterfølger). Leo trakk seg tilbake til kirken San Leone i Vietri.

Men Peter viste seg å være alt for streng, og hadde store vanskeligheter med å innføre den strenge observansen fra Cluny. I betraktning av protestene fra kommuniteten trakk han seg tilbake til klosteret Sant'Arcangelo i Cilento, hvor han restaurerte det monastiske liv i henhold til regelen fra Cluny. Den gamle Leo ble hentet tilbake som abbed i La Cava. Men etter en tid ble Peter kalt tilbake av de samme munkene som hadde forkastet ham.

Leo døde den 12. juli 1079 i La Cava og ble gravlagt i grotten «Arsicia». Peter overtok som klosterets tredje abbed, og under hans nye og mer faderlige regime blomstret klosteret voldsomt. Den 20. oktober 1675 ble Leos relikvier overført sammen med relikviene av de andre hellige og salige abbedene fra La Cava til kapellet for «Santi Padri». Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 21. desember 1893 (gruppen «Alferius og tre ledsagere, abbeder av La Cava») av pave Leo XIII (1878-1903). Kulten var tidligere også stadfestet i 1579.

Sammen med ham ble abbedene Alferius (ca 1011-50), Peter I (1079-1123) og Constabilis (1122-24) helligkåret. Den 16. mai 1928 ble 8 andre abbeder av La Cava saligkåret av pave Pius XI (1922-39): Simeon (1124-40), Falko (1141-46), Marinus (1146-70), Benincasa (1171-94), Peter II (1195-1208), Balsamus (1208-1232), Leonard (1232-55) og Leo II (1268-95).

Klosteret La Cava besto uten avbrudd i 850 år, fra 1011 til 1861, da det ble offisielt stanset av den italienske regjeringen. Imidlertid var det alltid munker som bodde der, som sang officiet og førte et monastisk liv, og klosteret eksisterer fortsatt.