Den hellige Leander av Sevilla (~540-~600)

Skytshelgen for Sevilla; mot reumatisme

Den hellige Leander (Leandro) ble født ca 540 (534? 559?) i en fornem familie i havnebyen Cartagena («det nye Kartago») i Sørøst-Spania. Faren Severian var muligens byprefekt og trolig av romersk opphav, men med nær tilknytning til de vestgotiske kongene. Hans mor Theodora skal ha vært en datter av Theoderik. I tillegg var det en hellig familie, for to av hans tre brødre og hans eneste søster æres alle som hellige: de hellige biskopene Isidor og Fulgentius og den hellige abbedissen Florentina. Den siste broren var den eneste som ikke ble helgen. En legende forteller at det fantes enda en søster, Theodosia, som giftet seg med den arianske kong Leovigild, men dette er tvilsomt. Da de bysantinske troppene til keiser Justinian I (527-65) i 543 truet de sørspanske byene som var behersket av vestgoterne, flyktet familien fra Cartagena og slo seg ned i det vestgotiske Sevilla.

Leander ble i 562 benediktinermunk i Sevilla, og etter sine foreldres tidlige død tok han til seg den yngre broren Isidor og ga ham en dypt kristen oppdragelse. Han ble også verge for søsteren Florentina. Da han var på oppdrag til Konstantinopel i 583 fra kong Leovigild til keiseren, møtte han en fremtidig pave, den hellige Gregor den Store (590-604), som da var pave Pelagius IIs legat ved det bysantinske hoffet. De ble gode venner og fortsatte å korrespondere, og det var Leander som overtalte Gregor til å skrive verket «Moralia» om Job. Ca 584 ble Leander viet til erkebiskop av Sevilla.

Hans største fortjeneste var å bringe vestgoterne (visigoterne) i Spania fra arianismen og tilbake til den ortodokse tro. Han tok opp kronprinsen, den hellige Hermenegild, i Kirken, og etter at den arianske kong Leovigild (568-86) på påskeaften den 13. april 585 henrettet sin egen sønn fordi han var blitt katolikk og avslo kommunion fra en ariansk biskop, ble erkebiskop Leander forvist. Men i 586 døde kongen, og hans sønn Rekkared I (586-601) etterfulgte ham på tronen. Legenden sier at Leovigild på dødsleiet angret og overlot sønnens oppdragelse til Leander, men dette synes ufundert. Rystet over sin brors heroiske død bekjente vestgoternes nye konge seg til den katolske tro. På nasjonalsynoden Det tredje konsil i Toledo i 589 lot han seg ta opp i kirken av erkebiskop Leander, som sto bak denne synoden og en annen viktig bispesynode i Sevilla i 590. Leanders preken i Toledo, De laudibus et triumpho ecclesiae, er bevart.

Leander fikk kjærlige gratulasjoner av pave Gregor, og han fikk i 599 også palliet, en metropolitts verdighetstegn. Han ble en av de største prelatene i Spania og var en fremtredende organisator av Kirken. Han klarte å overtale mange arianske biskoper til og forsone seg med Kirken, mens åtte mindre føyelige ble avsatt av Rekkared og landsforvist. Leander innførte på konsilet i Toledo i vesten skikken med å synge den nikenske trosbekjennelsen i messen, noe som senere ble adoptert av Roma og andre vestlige sentra. Han reviderte også og samlet den spanske mozarabiske liturgien. Broren Isidor fullførte det mozarabiske missalet og breviariet som han påbegynte. Den mozarabiske liturgi er nå nesten helt utdødd, bortsett fra i Toledo.

Svært lite av den hellige Leanders egne skrifter har overlevd til i dag, bortsett fra prekenen fra Toledo og en «regel» i 21 kapitler til søsteren Florentina om en nonnes rolle i livet og om forakt for verden; Regula sive Libellus de institutione virginum et de contemptu mundi ad Florentinam sororem. I Spania regnes Leander som kirkelærer, men ikke i den universelle Kirken.

Leander døde den 13. mars 600 (eller 601?) og hviler sammen med sine søsken Isidor og Florentina i katedralen i Sevilla. Han ble etterfulgt som etterbiskop av broren Isidor. Hans minnedag er 27. februar, men dødsdagen 13. mars nevnes også. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans emblem er et brennende hjerte. Han avbildes ofte med et triangel som et symbol på hans forkynnelse mot arianismen. Pave Gregor hadde gitt ham som gave et bilde av Jomfru Maria, og noen ganger avbildes han sammen med dette bildet. Han avbildes også gjerne med et pergament i hånden hvor det står: «Credite o gothi consubstantialem patri», de ordene som han stadig forsvarte Kristi guddommelige natur med. Han avbildes også sammen med sine hellige søsken.