Den hellige Leontius av Alexandria og 35 ledsagere

Den hellige Leontius led martyrdøden på et ukjent tidspunkt i Alexandria i Egypt sammen med 35 ledsagere, nemlig de hellige:

Mauritius, Mellitus, Achilleus, Daniel, Corionus, Attonus, Besonus, Eustasius, Octavius, Anicetus, Theodorus, Cristus, Candidus, Gorgonius, Arcelaus, Cyrinus, Eufrodosius, Gelanus (Gilanus), Auticius, Azelus, Attenus, Gagius, Sision, Auxentius, Valentin, Droditius, Faustasius, Aurelius, Gorgodianus, Cyrion, Corolus, Nostinus, Sisinnius, Castricius og Apollonius.

Deres minnedag er 10. juli og deres navn står i Martyrologium Hieronymianum, men i de ulike manuskriptene varierer navnene svært mye. I et manuskript er for eksempel navnene Castricius og Apollonius endret til de tre navnene Castrus, Creta og Pollanus. I Martyrologium Romanum står ikke disse navnene på denne dagen, men i stedet de hellige Leontius, Mauritius og Daniel med deres ledsagere, som skal ha lidd martyrdøden i Nikopolis i Armenia under keiser Licinius og prefekt Lysias. Først ble de torturert på ulikt vis og deretter kastet på bålet, hvor de døde en ærerik død.

Ifølge bollandistene, som også behandler dem den 10. juli, var det i alt 45 martyrer, men deres navn nevnes ikke, og derfor blir de før nevnte alexandrinske martyrene ofte forvekslet med disse martyrene fra Nikopolis. Om disse siste gjengir bollandisten deres akter etter et svært gammelt vatikansk manuskript på gresk og med latinsk oversettelse. De betegner dem ikke som ekte, men som dramatisk utsmykket.

Ifølge disse aktene var dette på den tiden da keiser Licinius satte i gang en forfølgelse av kristne rundt 319, og prefekten Lysias i Nikopolis lot utstille flere torturinstrumenter offentlig som avskrekking. De hellige Leontius, Mauritius og Daniel, tre menn fra Nikopolis som utmerket seg gjennom fødsel, lærdom og fromhet, gikk sammen med førti andre menn fra omegnen til Lysias og bekjente seg frivillig som kristne. Leontius hadde en lang samtale med Lysias, hvor han fortalte om eksistensen av de kristnes Gud, som ble korsfestet, men gjenoppsto, mens de hedenske gudene ble foraktet.

Rasende over dette fikk Lysias dem alle slått med steiner på munnen og deretter kastet i fengsel, hvor de sang salmer natten gjennom. Om morgenen viste Satan seg for Lysias som guden Æskulap og manet ham til å drepe disse gudsbespottelige kristne. Lysias fortalte dette videre til fangene for gjennom løfter og trusler få dem til å ofre til de hedenske gudene, særlig hadde han gitt Leontius mange løfter.

Men da alle forble standhaftige, ble de torturert på nytt og deretter ført tilbake til fengselet, hvor en kvinne brakte dem vann å drikke til tross for forbudet mot dette. Da de igjen sang salmer om natten, viste en engel seg for dem og trøstet dem med at deres kamp snart var fullført. Beveget av glansen fra denne åpenbaringen ble to fangevoktere ved navn Meneas og Belerades fra Egypt også kristne og brent sammen med de øvrige, slik at det altså var til sammen 45 martyrer. Asken ble kastet i elven Lykus, som lå en mil unna, men de kristne samlet asken sammen og holdt den høyt i akt.

Kilder: zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 2. desember 2011