Den hellige Johannes Leonardi (~1541-1609)

Den hellige Johannes Leonardi (it: Giovanni) ble født rundt 1541 (eller i 1543) i byen Diecimo ved Lucca i regionen Toscana i Midt-Italia. Han var syvende barn i en småborgerlig familie. Han ble rundt 1550 sendt av foreldrene til Lucca for å lære seg apotekeryrket. Det er beundringsverdig at ynglingen, uten familiens kontroll og med penger i hendene, ikke falt for det «glade livet». Tvert imot, under ledelse av dominikaneren Bernardini grunnla han en katolsk ungdomsforening med et dypere åndelig liv som målsetting. Ungdommene ba sammen og hjalp fattige og pilegrimer. Likevel ble han ikke antatt da han ba om å få tre inn i fransiskanerordenen.

Som 26-åring forlot han apotekeryrket og begynte å studere til prest. Han ble presteviet som 30-åring den 22. desember 1572 og viet seg til katekese for barn og ungdommer. Han var aktiv i hospitalene og fengslene i byen og samlet rundt seg en gruppe av unge legmenn for å hjelpe seg i arbeidet. I 1571 grunnla han «Selskapet av den kristne Lære» for utdannelse av unge. Johannes satte seg fore å sette reformene fra Trient-konsilet ut i livet. Han mente at Kirken på denne tiden gjennomgikk en stor krise, og at bare en tilbakevending til de kristne grunntrekkene kunne redde den. Som resultat ga biskopen ham i oppgave å preke i alle kirkene i Lucca. Hans anstrengelser var svært viktige, for noen av de ledende familiene i Lucca var under innflytelse av tidlige italienske reformatorer som Peter Martyr Vermigli og Bernardin Ochino, og deres lære om Treenigheten, Eukaristien og Kirkens natur hadde vært ytterst uortodoks.

Biskopen betrodde Johannes kirken San Giovanni, og der kunne han virkeliggjøre sin drøm om en skole med kurs i den katolske troslæren som den var definert på konsilet i Trient. Denne første «folkehøyskolen» gjorde ham kjent, og mange venner sluttet seg til virksomheten. Derfor kunne han allerede i 1574 grunnlegge en kongregasjon med enkle løfter som kalte seg «De reformerte prester» for å drive sjelesorg og skoler for de fattige. For å unngå inntrykket av at de sympatiserte med protestantene, endret de i 1614 sitt navn til «De regelbundne klerikerne av Guds Mor» (Ordo Clericorum Regularium Matris Dei – OMD). De kalles også Leonardini.

Av en eller annen grunn var dette tiltaket upopulært i Lucca, og det oppsto mistanke om at Johannes var agent for inkvisisjonen. Hele bakgrunnen er ikke kjent, men man begynte å fryse ham ut i en slik grad at han forlot skolen og flyttet moderhuset fra Lucca til Roma. Der bodde han resten av sitt liv, og trengte til og med pavelig beskyttelse for å besøke Lucca. Kongregasjonen ble offisielt anerkjent av biskopen av Lucca i 1583 med godkjennelse av pave Gregor XIII (1572-85), og kongregasjonen ble endelig formelt godkjent av pave Klemens VIII (1592-1605) i 1595. Under pave Paul V (1605-21) slo den seg en kort tid sammen med «De regelbundne klerikerne for Religiøse Skoler», i daglig tale piarister. I 1621 fikk medlemmene av kongregasjonen tillatelse til å avlegge høytidelige løfter.

Johannes fikk hjelp av de hellige Filip Neri og Josef Calasanz og den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker. Filip Neri ga ham lokaler i kirken San Girolamo della Carità (sammen med ansvaret for sin katt) og oppmuntret ham til å sende medlemmer av kongregasjonen som misjonærer til fremmede land. I 1603 grunnla Johannes sammen med den spanske presten Johannes Baptist Vives et misjonskollegium for utdannelse av prester fra misjonslandene. Grunnleggelsen ble fullført av pave Urban VIII (1623-44) som Collegium Urbanum de Propaganda Fide. Men deres planer om å grunnlegge et misjonsselskap ble ikke noe av.

Pave Klemens VIII ga Johannes flere delikate oppdrag der det trengtes et kjærlighetsfullt menneske, blant annet reformerte han forskjellige kongregasjoner, blant annet munkene i Vallombrosa og Monte Vergine i 1595. I alle klostrene lyktes han i å gjeninnføre de opprinnelige ordensidealene. Johannes fremmet førti-timers-andakten og gikk inn for hyppig kommunion. I tillegg til en praktisk håndbok om prekener i 1574 skrev han et betydelig antall verker om ulike teologiske emner og pamfletter om barns og foreldres plikter, men svært lite ble publisert.

Johannes Leonardi døde under pleie av de pestsyke den 9. oktober 1609 og ble gravlagt i kirken Santa Maria in Campitelli i Roma. Hans kongregasjon forble liten etter et bevisst valg, og den omfattet aldri mer enn 125 kirker i Italia og bare en grunnleggelse utenfor landet, og den er nesten ukjent utenfor Italia. Han ble saligkåret den 10. november 1861 (dokumentet (Breve) var datert den 9. juli 1861) av den salige pave Pius IX (1846-78) og helligkåret den 17. april 1938 av pave Pius XI (1922-39). Hans minnedag ble satt inn i den universelle kalenderen i 1941.

Hans navn står i Martyrologium Romanum, og hans minnedag er dødsdagen 9. oktober. I kunsten fremstilles han med ordensdrakt mens han skriver ordensregelen. På noen steder avbildes han med en Maria-visjon.