Den hellige Lorenzo Ruiz og hans 15 ledsagere

Minnedag: 28. september

Den hellige Lorenzo Ruiz ble født ca år 1600 i Binondo, den kinesiske bydelen i hovedstaden Manila. Hans foreldre var kristne, moren var filippinsk og fra Manila, mens faren var kineser. Han var selv en ung familiefar med tre barn da han ble fast medarbeider for dominikanerne i Manila, både i klosteret som skjønnskriver av dokumenter og i kirken St. Gabriel i Binondo som sakristan. Dessuten var han ivrig medlem av deres kongregasjon for Vår Frue av Rosenkransen.

I 1636 kom Lorenzo i konflikt med spanske soldater, og derfor flyktet han fra Filippinene for å unngå arrestasjon etter en urettmessig anklage. Han ble den 10. juli 1636 med et skip som førte dominikanske misjonærer på en hemmelig misjonsreise til Japan. Han ville søke jobb i utlandet, for eksempel i Macao, der han håpet de ville komme innom. Misjonærene var universitetets rektor og en annen professor samt to andre prester, og den spedalske japanske legmannen Lasarus av Kyoto var med som tolk. De fire dominikanerprestene var sponjolene Antonio González og Mikael (Miguel) de Aozoraza, franskmannen Vilhelm (Guillaume) Courtet og japaneren Vincent Shiwozuka. Det lot seg ikke gjøre å komme til Macao, Lorenzo han måtte bli med til Japan. Han ble nå langsomt forberedt av dominikanerne på deres misjon - og martyrium.

I Japan var Kirken døende som en følge av kristenforfølgelser. Den lille ekspedisjonen fra Manila ble da også arrestert rett etter ankomsten til Okinawa, og de satt i fengsel ett år før de ble ført videre til domstolen i Nagasaki. Byen var grunnlagt av jesuitter 1571-87, en kjent handelsby og nesten helt kristen med 50.000 troende og mange katolske kirker og institusjoner da forfølgelsene satte inn i 1614. De vokste i intensitet, så byen var fylt med krypto-katolikker (hemmelige katolikker) og apostater (frafalne som hadde unngått martyriet ved å avsverge sin tro).

I september 1637, da Manila-misjonærene ankom, hadde myndighetene besluttet å utrydde kristendommen totalt. Dette var i egentlig forstand en religionskrig, og målet var ikke henrettelser, men frafall. Derfor spilte torturen en viktig rolle. Nåler ble stukket opp under neglene, og magen ble gjentatte ganger fylt med vann inntil bristepunktet. Deretter ble det tråkket ut av dem gjennom alle fysiske utganger. Forhørsdommerne brukte apostater som tolker og sekretærer, som tok seg av forhørsprotokollen.

"Vi er kommet til Japan kun for å forkynne troen på Gud og undervise om frelsen, de små og uskyldige såvel som voksne og frafalne", sa misjonærene. To japanere blant dem bukket under for torturen og avsverget sin tro, men lot seg omvende igjen av sine ledsagere i fengselet. Ruiz nølte et øyeblikk og spurte tolken: "Hvis jeg fornekter min tro, vil de da skåne mitt liv?" Men uten å vente på svar erklærte han: "Jeg er kristen, og dette bekjenner jeg inntil min dødstime. Og skjønt jeg ikke kom til Japan for å bli martyr, men fordi jeg ikke kunne bli i Manila, så vil jeg som kristen gi mitt liv til Gud. Så gjør med meg hva dere vil". Etter torturen gjentok han sin korte historie i nøye overensstemmelse med sannheten og sluttet: "Jeg er kristen og rede til å dø for Gud. Om jeg så hadde tusen liv ville jeg gi dem alle til Ham. Så gjør med meg hva dere vil".

De seks fra Manila-ekspedisjonen ble dømt til hengning, og henrettelsene fant sted på et høytliggende platå mellom byen og bukten. Her var også de første martyrene i Japan, den hellige Paul Miki og hans 25 ledsagere, blitt korsfestet i 1597. Her på martyrhøyden i Nagasaki var også 57 kristne blitt brent eller halshogd i 1622, og senere 67 kristne i 1634.

Dødsprosessen var langsom og strakte seg over tre dager. De døde mellom 24. og 29. september 1637 ved til slutt å bli halshogd. Men først ble de hengt med hodet ned i et tildekket hull, og likevel fortsatte prestene uforstyrret sin korbønn fra fengselet: "Te Martyrum candidatus laudat exercitus; Deg priser martyrenes hvitkledte hær!"

Pave Johannes Paul II siterte denne linjen fra Te Deum da han saligkåret dem under sitt besøk i Manila i februar 1981. Det var den første saligkåring utenfor Roma i Kirkens historie. De ble kanonisert på misjonssøndagen, den 18. oktober 1987 i Roma, og sluttet seg til de 231 andre katolikkene som var martyrdrept på 1500- og 1600-tallet i Japan og allerede utropt til helgener.

Da nyheten om deres martyrium nådde Manila den 27. desember 1637, ble et høytidelig Te Deum sunget i kirken Santo Domingo.

Blant de 16 kanoniserte martyrene var foruten Lorenzo Ruiz dessuten ni japanere, fire spanjoler, en franskmann og en italiener. De var alle tilknyttet dominikanerordenen på en eller annen måte: Ni av dem var prester, to var legbrødre, to ordenssøstre og tre legmenn. Noen av dem var knyttet til dominikanernes kollegium Santo Tomas i Manila. Det ble i 1645 opphøyet til det nåværende pavelige universitet, det eldste og største katolske universitetet i Det fjerne Østen. Filippinene er det eneste landet i Asia som er overveiende katolsk.

Lorenzo Ruiz er Filippinenes første kanoniserte helgen. Han fremstilles gjerne med en rosenkrans, som fortsatt spiller en stor rolle i filippinernes fromhetsliv, for eksempel i den utbredte bruken av familierosenkransbønnen om kvelden.

Deres minnedag er 28. september.

Foruten Lorenzo Ruiz består helgengruppen av de følgende:

  • den spanske dominikanerpresten Dominikus (Domingo) Ibañez de Erquicia og hans japanske dominikanske medhjelper Frans Shoyemon (drept 14. august 1633)
  • den japanske dominikanerpresten Jakob Kyushei Gorubioye Tomanga og den japanske legkateketen Mikael Kurobioye (drept 17. august 1633)
  • den spanske dominikanerpresten Lukas del Espíritu Santo og hans japanske dominikanske medhjelper Matteus Kohioye (drept 19. oktober 1633)
  • den japanske augustinertertiaren Magdalena av Nagasaki (drept 15. oktober 1634)
  • den italienske dominikanerpresten Giordano Ansalone, den japanske dominikanerpresten Thomas Hioji Rokyzayemon Nishi og den japanske dominikanertertiaren Marina av Omura (drept 11.-17. oktober 1634)
  • de spanske dominikanerprestene Antonio González og Mikael (Miguel) de Aozoraza, den franske dominikanerpresten Vilhelm (Guillaume) Courtet, den japanske dominikanerpresten Vincent Shiwozuka og den japanske legmannen Lasarus av Kyoto (drept 24.-29. september 1637)
av Webmaster publisert 27.01.1999, sist endret 28.11.2015 - 02:49