Vår Frue av Luján (1630)

Nuestra Señora de Luján; skytshelgen for Argentina, Paraguay og Uruguay (1930); for den argentinske hæren

Vår Frue av Luján (sp: Nuestra Señora de Luján) er en femti centimeter høy terrakottastatue av Jomfru Maria som æres i Luján i Argentina. Dens opprinnelige utseende synes å være inspirert av malerier av Jomfru Marias uplettede unnfangelse av maleren Bartolomé Esteban Murillos (1618-82).

Etter den første bølgen av religiøs entusiasme som conquistadorene og de tidlige nybyggerne i den sørlige delen av Latin-Amerika var fylt av, opplevde mange samfunn frafall, særlig de som var isolert og dermed følte seg mer motløse på grunn av sine byrder i den daglige kampen for tilværelsen. Byen Córdoba i det indre av Argentina var spesielt klar over at byens religiøse ånd langsomt var i ferd med å dø ut. I 1630 bestemte en portugisisk nybygger seg for at han ville gjøre noe for å endre denne nedslående situasjonen, og han ba en venn om å dra til Brasil og ta med seg tilbake en statue av Den salige Jomfru Maria.

Vennen dro til Brasil, hvor han kjøpte to svært enkle statuer, og hans reise tilbake fra Brasil til Buenos Aires var begivenhetsløs. Men i hovedstaden gjorde han svært grundige forberedelser før han startet på reisen innover i landet i mai 1630, for på den tiden var ingen reisende trygge for angrep fra de innfødte indianerne. Han organiserte en hel karavane av overdekte vogner for å beskytte seg. Argentina er fortsatt et land av enorme dimensjoner, endeløse sletter, romantiske fjell og velsignet fruktbar jord. For 400 år siden, da store avstander alltid betydde endeløst lange reiser, var enhver stans på reisen en minneverdig begivenhet.

Karavanen var ment å nå frem til Córdoba så snart som mulig, men Forsynet ville det annerledes. En av statuene nådde sitt bestemmelsessted i henhold til planen, men ble aldri berømt, mens den andre aldri skulle nå frem til Córdoba. Den ble etterlatt på det første stoppestedet, en kvegfarm. Der skulle den bli opprinnelsen til en av de største helligdommene i Latin-Amerika, Luján.

Av de to små statuene som var kjøpt av den portugisiske nybyggeren, forestilte den ene Guds Mor med barnet, mens den andre forestilte Den hellige jomfru av den uplettede unnfangelse. Begge statuene var enkle, rundt femti centimeter høye og laget av terrakotta. Etter å ha forlatt Buenos Aires, reiste karavanen i en dag langs Camino Viejo til Santiago del Estero inntil de kom til et sted ved elven Luján (Río Luján), som har sitt utspring nær Espora ti mil øst for Buenos Aires og renner ut i Río de la Plata nord for byen. Der stanset oksene som dro en av vognene, og til tross for alle kuskens anstrengelser, kunne oksene ikke rikkes fra stedet. Gjennom prøving og feiling fant kuskene ut at hvis boksen med statuen av Jomfruen av den uplettede unnfangelse var i vognen, ville oksene ikke bevege seg, men hvis den ble tatt ut, gikk de av gårde. Etter å ha prøvd dette flere ganger, forsto de alle at Vår Frue ønsket å bli værende på dette stedet nær elven Luján, og der er hun fortsatt.

Statuen ble først brakt til en nærliggende kvegfarm som tilhørte Don Rosendo Oramas, mens karavanen fortsatte mot sitt mål. Don Rosendo overlot statuen i varetekt til en negerslave fra øya Kapp Verde ved navn Manuel. Denne ydmyke mannen viet seg ved en slags indre tvang fullstendig til omsorgen for denne statuen. Og det virker som det var han som insisterte på at Don Rosendo snart etter bygde et lite kapell for å huse statuen. Der ble Manuel den første sakristanen og voktet statuen av Jomfruen helt til sine dagers ende. Dette første kapellet sto i førti år.

I 1663 ble Camino Viejo (nå N8) stengt for å åpne Camino Nuevo til Córdoba (nå N7), og derfor passerte langt færre reisende forbi kapellet, som gradvis forfalt. Doña Ana de Mattos, eier av en annen nærliggende kvegfarm, foreslo overfor Don Juan Oramas, sønn av Rosendo, som hadde overtatt farmen etter farens død, å flytte statuen over til sin eiendom hvor flere reisende passerte. Don Juan aksepterte forslaget (i virkeligheten solgte han statuen), og i 1671 ble statuen flyttet til et sted som het El Arbol Solo, som senere ble landsbyen Luján. Dagen etter flyttingen forsvant Jomfruen og ble funnet igjen i sitt gamle kapell. To ganger til ble statuen flyttet, og selv om dørene var omhyggelig stengt og bevoktet natten igjennom, kom Jomfruen hver gang tilbake til sitt gamle kapell. Den tredje gangen arrangerte Doña Ana et møte med representanter for spanske og religiøse myndigheter og organiserte en prosesjon fra det gamle kapellet til den nye farmen. Etter tre dager med bønn og prosesjoner aksepterte Jomfruen at hennes nye hjem var hos Doña Ana. Slaven Manuel ble også solgt til den nye eieren for å fortsette å våke over statuen.

Ettersom Estancia del Arbol Solo lå ved bredden av Rio Luján, begynte reisende raskt å kalle stedet for «Luján». Statuen sto da i et lite kapell på eiendommen, men i 1685 ga Doña Ana noe av sin eiendom for å bygge et større kapell som kunne samle alle reisende som brukte Camino Nuevo. Sent på 1600-tallet hadde ryktet om Luján spredt seg over hele visekongedømmet Rio de la Plata, og alle som kom fra Spania og dro fra havnen i Buenos Aires til byen Córdoba, besøkte kapellet for å knele foran statuen av Jomfruen, fattige og rike, slaver og adelsmenn. I 1730 fikk kapellet rang av sognekirke.

Men allerede snart etter at den nye kirken var fullført, viste den seg å være alt for liten for å huse alle pilegrimene som kom fra hele det enorme landet. Mange mirakler skjedde og ble skrevet ned, og ulike spanske konger (Argentina var den gangen en spansk koloni) ga helligdommen gaver og juveler like praktfulle som dem som ble donert til de eldste og mest berømte helligdommene i Europa.

I 1748 ønsket den rike spanske adelsmannen Don Juan Lezica y Torrezuri (1709-84) å takke Jomfruen for at han mirakuløst var helbredet av en uhelbredelig sykdom han hadde fått i Peru, med å bygge en ordentlig kirke til ære for Vår Frue av Luján. Byggingen begynte den 24. august 1754, og kirken sto ferdig i 1763. Den var tretten meter bred og seksti meter lang, en enkel kirke med ett skip. Don Juan de Lezica y Torrezuri sørget også for at Luján ble by i 1755. Den ligger i provinsen Buenos Aires i Argentina, 68 kilometer nordvest for selve byen Buenos Aires. Argentina har mange andre steder viet til Jomfruen, men Luján er den fremste av dem. Flere religiøse ordener, karmelittene, dominikanerne, jesuittene, fransiskanerne og andre etablerte kirker og klostre rundt helligdommen, som på slutten av 1700-tallet ble det viktigste nasjonale valfartsstedet i Argentina.

Under uavhengighetskrigene fra 1810 ble Jomfruen av Luján symbolet for seieren, og de erobrede flaggene ble plassert i helligdommen. Etter hver seier mot spanjolene kom frihetskjemperne til Luján for å plassere verdisaker i helligdommen som takk, men i de interne og sivile kampene ble alle gjenstandene plyndret før 1820. General San Martin, som dro gjennom Andesfjellene med sin hær etter sitt suksessrike felttog, la ned sitt sverd for alltid i kirken til ære for Vår Frue av Luján. Det var ikke før i andre halvdel av 1800-tallet at et skinn av ro vendte tilbake til regionen.

For å beskytte og bevare statuen fikk den i 1887 et massivt sølvdeksel, og samme år ble statuen kanonisk kronet den 8. mai. Kronen til statuen av Maria ble velsignet av pave Leo XIII (1878-1903) i Roma. Statuen er vanligvis kledd med en hvit kjole og en himmelblå kappe, fargene i det argentinske flagget. Bare det mørke ovale ansiktet med store blå øyne og hendene foldet i bønn er nå synlige. Den lille Madonnaskikkelsen er kledd i tunge, skinnende klær og iført en krone med mer enn 350 diamanter, safirer, rubiner og rundt 130 perler.

Erkebiskopen av Buenos Aires overlot i 1872 ansvar for helligdommen i Luján til den franske ordenen lasaristene, egentlig «Misjonskongregasjonen» (Congregatio Missionis – CM), grunnlagt i 1625 av den hellige Vincent av Paul (1581-1660). I 1874 kom p. George Marie Salvaire CM fra Frankrike (født i Castre) for å overta ansvaret for helligdommen, og han foreslo å bygge en ny kirke til ære for Jomfruen med dimensjoner som sto i forhold til mengden av pilegrimer som nå kom og samlet seg. Dette var ved begynnelsen av den massive utvandringen av nye europeiske nybyggere, og landsbyen Luján vokste like fort som den omkringliggende landsbygda.

Grunnsteinen til den nye og imponerende kirken ble lagt ned i 1887 og byggingen startet i 1889. Prosjektet ble ledet av den franske arkitekten Uldéric Courtois. Den nye bygningen var i nygotisk stil av fransk innflytelse. Steinene kom fra byen Colón i provinsen Entre Ríos. Courtois fikk ikke se slutten på prosjektet, ettersom han døde i 1899, og det var p. Vicente Maria Davani som fortsatte hans arbeid frem til sin død i 1922. Kirken nærmet seg da sin ferdigstillelse, og den ble vigslet den 5. oktober 1930 i anledning statuens 300-årsjubileum. Pave Pius XI (1922-39) ga samme år helligdommen tittelen Basilica minor. Samtidig anerkjente Argentina, Uruguay og Paraguay Vår Frue av Luján som sin beskytterinne. Det var fortsatt igjen noen detaljer å fullføre, og først i 1937 var basilikaen Vår Frue av Luján endelige helt fullført.

Kirken er 104 meter lang utvendig, med koppertak og 47,6 meter høye tårn. Fasaden er dekorert med statuer av apostlene og evangelister. Dørene er av tre, dekket med bronse. Den sentrale portalen er viet til Argentina, den vestlige til Uruguay og den østlige til Paraguay. Gavlen på den sentrale portico har et basrelieff av Vår Frue av Luján med den latinske teksten: Ave Maria, felix coeli porta («Hill deg, Maria, himmelens salige port»). De sytten klokkene er laget av huset Varigozzi i Milano av metall som ble smeltet av våpen fra krigen 1914-1918. Allerede i 1904 var statuen blitt plassert i den nye kirken, mens den ennå var under bygging. Kirken er en av de viktigste i hele verden og kan sammenlignes med de gigantiske spanske katedralene. Der befinner den lille statuen seg ennå.

Jomfruen av Luján er svært populær i det argentinske folket, og hun kalles ofte «Lille mor» eller «La Gaucha». Regjeringen i Argentina vedtok den 18. mai 1944 en lov som utnevnte Vår Frue av Luján til skytshelgen for landets riksveier, og den internasjonale broen som forbinder Argentina med Brasil, ble pyntet med bildet av Jomfruen av Luján. Nylig valgte den argentinske hæren Jomfruen av Luján som sin skytshelgen, og i henhold til en gammel skikk ble et hærregiment viet til hennes tjenester. Dette regimentet ble hennes «eiendom» og medlemmene av regimentet kaller henne La generala del Luján.

Et bemerkelsesverdig faktum er at den fremtidige pave Pius IX (1846-78) som ung prest den 18. januar 1824 kom for å feire messe i helligdommen i Luján og lese dagens evangelium: «Tu es Petrus» ... Noen tiår senere ble han pave, og i 1854 proklamerte han dogmet om Marias uplettede unnfangelse ... Den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) besøkte helligdommen på sitt besøk i Argentina i juni 1982. Hvert år kommer mer enn seks millioner pilegrimer til basilikaen, og mange av dem kommer til fots fra Buenos Aires. I dag er veggene i den enorme basilikaen dekket med tusenvis av votivgaver som takk for de mange miraklene som har skjedd på Jomfruen av Lujáns forbønn. Byen er kjent som La Capital de la Fe («Troens hovedstad»). Den nærliggende byen Mercedes er sete for biskopen av Mercedes og Luján.

Festdagen for Vår Frue av Luján er 12. oktober. Den feires i Argentina, Uruguay og Paraguay. Hun feires også på lørdag før fjerde søndag i påsken. De største valfartene foregår den 8. desember, høytiden for Jomfru Marias uplettede unnfangelse.

Kilder: Patron Saints SQPN, en.wikipedia.org, campus.udayton.edu, catholicculture.org, mariedenazareth.com, argentina.over-blog.org, hacerenlujan.com.ar - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 5. april 2012