Den hellige Lupantius av Chinon (500-t)

Skytshelgen mot magesmerter

Den hellige Lupantius (fr: Lupence, Lupance, Louans, Louant, Lupant, Lupans) levde på 500-tallet (eller 600-tallet?) i Gallia, nå Frankrike. Han ble først munk i klosteret Micy (Miciacum) (senere Saint-Mesmin) like ved Orléans. Men ivrig etter å vie seg helt til Guds tjeneste, forlot han sitt kloster og trakk seg tilbake til Chinon nær byen Chien i Touraine for å be og elske Gud friere i ensomhet. Lupantius ville imitere den hellige Maximin (Mesme), som allerede hadde opplyst landet med styrken i sine dyder og mirakler. Men vi har ingen pålitelig informasjon om livet til denne helgenen.

Men Herren tillot ikke at hans venn lenge skulle forbli ukjent for mennesker, og ryktet om hans dyder og hellighet spredte seg raskt. Hans ensomhet ble snart fylt av støy, for syke strømmet til denne ydmyke eneboeren, som helbredet dem. Derfor ble han alt Saint Thaumaturge («hellig undergjører»).

En sognekirke ble bygd på stedet for hans grav, og da tilstrømningen av mennesker til graven var betydelig, ga grev Thibault kirken til klosteret Saint-Florent i Saumur. Munkene kom for å bosette seg der med samtykke fra erkebiskop Hardouin av Tours (960-80), og hver dag feiret de det kanoniske officiet. På tuftene av hans eneboerhytte ble det på 1100-tallet bygd klosteret med samme navn. Ting gikk bra frem til Den franske revolusjon. I Saint-Louans ble munkene utvist og kirken ble jevnet med jorden. Men kulten for Lupantius overlevde, og den fikk en ytterligere økning ved oppdagelsen av hans levninger.

Etter en del år kjøpte Hospitalsbrødrene i Chinon de gamle uthusene i klosteret Saint-Louans for å etablere et retrettsted for å motta kvinner som ønsker å leve rolig og borte fra verden. Minnet om Lupantius bidro utvilsomt noe ved kjøpet av stedet. Den rene luften og den fortryllende skjønnheten i området gjorde stedet velegnet for deres formål, men Forsynet hadde sannsynligvis andre synspunkter.

Vi vet fra skriftene til Dom Martène og Dom Housseau at Lupantius’ levninger ble lagt under høyalteret. Plasseringen av den gamle kirken var også kjent, og koret ble angitt på en presis måte av de fortsatt eksisterende fundamentene. Så snart hospitalssøstrene hadde installert seg, begynte de utgravninger, som resulterte i funnet av fire sarkofager, arrangert i en linje, nesten intakt, og plassert umiddelbart under alteret, som indikert av dokumentet fra de nevnte forfatterne. De tre sarkofagene som fulgte etter den til Lupantius, inneholdt levningene av de hellige Salic, Corémar og Lachie.

Ektheten av disse dyrebare relikviene ble juridisk anerkjent. Erkebiskopen tillot ved et biskoppelig dekret at deres relikvier skulle æres som Kirkens pris for relikvier av hellige. I dag har en sjarmerende liten kirke i romansk stil tatt plassen til den som ble ødelagt i 1793, og de dyrebare gravene er som før bevart i en uthulet krypt under høyalteret.

Valfartene har fått en ny oppsving. Det er ikke lenger de gode benediktinermunkene som betjener denne kirken, men ærverdige eldre prester eller som tidlig har fått skavanker i arbeidet i den hellige tjeneste, utgjør presteskapet i det tidligere klosteret Saint-Louans. De syke kommer tilbake for å be ved Lupantius’ grav, så hans minne ikke skal gå tapt. I Touraine har han ry for å lindre magesmerter.

Det er en del forvirring i kildene om denne helgenen. Bollandistene skriver at Lupantius, som de nevner under 25. februar, var en bekjenner som ble æret på et sted nær Tours som hadde navnet Saint-Louant (Lupantium) etter ham. I et appendiks under 25. januar sier de at Ferrarius i sine noter til 6. november mente at Lupantius var identisk med den hellige Linentius.

Bollandistene mener også at han er identisk med St Linentius (Linetus), som nevnes under 28. juni blant de hellige munkene av Micy av André du Saussay (Andreas Saussayus) (1589-1675), den 88. biskop av Toul (1655-75), i Martyrologium Gallicanum (Paris, 1637). Bollandistene mener også at han er identisk med St Liventius, som hos Maurolycus og andre nevnes den 25. januar som bekjenner ved Tours (apud Turonium) og i et annet martyrologium nevnes som St Linetus.

De øvrige hellige munkene fra Micy, som bollandistene nevner den 25. januar sammen med Linentius og som blir æret på forskjellige steder, er de hellige Euspicius, Maximin den eldre, Avitus, Theodemir, Maximin den yngre, Lifardus, Leonard, Urbicius, Agylus, Viator, Laetus, Carilefus, Konstantius, Frambald og Launomar, så den hellige Maxima og endelig de hellige Florentius, Ruffinus, Euchardus og Ducatus. Om noen av disse har bollandistene en biografi, men om de fleste har de det ikke. Noen av disse navnene nevnes også under 28. juni, hvor bollandistene har dem under Praetermissi («de utelatte»), mens de nevner Linentius den 25. januar.

Lupantius av Chinons minnedag er 14. februar, men 6. november og 28. januar nevnes også som minnedager. Prioratet Saint-Louans er nå et retretthus i Chinon (37500).

Kilder: Infocatho, Heiligenlexikon, nominis.cef.fr, zeno.org, orthodoxievco.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. september 2016