Den hellige Macanisius av Kells ( -~514)

Den hellige Macanisius (Macnisius, Oengus Mac Nisse, Aengus McNisse) er en av de eldste og minst kjente av de irske helgenene. Han skal ha blitt født i Irland og døpt som barn av den hellige Patrick, og han er en av de få disiplene av Patrick som vi har bevart en biografi om. Problemet er at biografien er temmelig sen, trolig skrevet for bispedømmet Connor etter den normanniske invasjonen, og den inneholder en god del materiale som er fantasifullt eller selvmotsigende eller begge deler.

Macanisius skal ha vært disippel av den hellige Olean (Bolcan?). Han ble eneboer i Kells, og senere viet Patrick ham til abbedbiskop av Kells for sin egen klan i distriktet. Kells utviklet seg senere til bispesetet Connor, som ligger like ved Kells, og Macanisius æres som dets første biskop. På et tidspunkt, trolig etter bispevielsen, skal ha foretatt en valfart til Det hellige Land, og på tilbakeveien besøkte han Roma. Da han kom hjem til Irland, etablerte han en kirke og kloster i Kells.

Hans biografi er en sen samling av upålitelig materiale, men den inneholder den eiendommelige legenden at han hadde så stor ærbødighet for Skriften at han ikke, som andre irske munker, ville bære sin evangeliebok i en lærveske, men bar den på sine skuldre, sammenkrøpet eller på alle fire. Han skal ha utført en rekke ekstraordinære mirakler, som å endre et elveløp til sine munkers fordel, selv om akkurat dette fortelles om mange keltiske helgener. Han skal også ha reddet et barn som skulle til å bli henrettet for sin fars ugjerning, ved at han sørget for at vinden blåste gutten fra bødlene og inn i sine armer.

Legenden forteller også at han en gang reiste gjennom Munster sammen med Patrick og den hellige Brigida av Irland. Da fikk han en visjon av engler i Lynally i grevskapet Offaly, men han gikk mot Patricks forslag om at de skulle grunnlegge et kloster der. Han begrunnet det med at en annen biskop ville gjøre det rundt seksti år senere. Denne profetien ble oppfylt av den hellige Colmán Elo.

Macanisius døde rundt 514, selv om andre gamle lister opptrer med andre årstall som 506, 507 og 509. Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 19. juni 1902 (gruppen «Albert, Asicus og Carthagus, biskoper, og deres 22 irske ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans navn opptrer i den hellige Oengus' Félire. Hans minnedag er 3. september, som feires i bispedømmet Connor og over hele Irland. Han hadde en egen messe som var dem som ble godkjent for Irland av pave Klemens XII (1730-40) og trykket i Paris i 1734.