Den salige Manegold av Obermarchtal (d. 1204)

Den salige Manegold ble født en gang på 1100-tallet i Tyskland. Han var først sekularprest i tre sogn og underviste unge adelige i vitenskapene før han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Steingaden i distriktet Weilheim-Schongau i Bayern i Sør-Tyskland.

I 1191 ble han utnevnt til abbed for klosteret Obermarchtal i Schwaben (nå i delstaten Baden-Württemberg). Han var et eksempel når det gjaldt observans av ordensregelen, og som den første i den schwabiske ordensprovinsen innførte ham ordinariet samt de liturgiske forskriftene og ordensstatuttene. I tillegg passet han på at de også ble satt ut i livet. Modig forsvarte han klosterets eiendommer mot griske røvere, men mot fattige var han svært sjenerøs og utøvde gjerne gjestfrihet.

Manegold døde den 8. april 1204 i hellighets ry. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 7. april.