Nye titler på St. Olav Forlag

To nye utgivelser i serien "St. Olav klassikere"

G.K. Chestertons "Orto­doksi" og Thérèse av Lisieux' "En sjels historie".

Les mer
 

Den salige Marianus de la Mata Aparicio (1905-1983)

Minnedag: 5. april

Den salige Marianus de la Mata Aparicio (1905-1983)

Den salige Marianus de la Mata Aparicio (sp: Mariano) ble født den 31. desember 1905 i La Puebla de Valdavia, en landsby nord i provinsen Palencia i Spania. Hans dypt religiøse foreldre var Manuel de la Mata og Martina Aparicio, som hadde åtte barn – fire gutter og fire jenter. Marianus kom fra en familie av augustinere – han var bror av tre (Hermenegildo, Tomás og Baltasar) og onkel til seks (Santos, Máximo, Mariano, Martina, Mari Paz og Socorro).

Han gjennomførte sine humanistiske studier i Preceptoría de Barriosuso før han begynte på Colegio de los Filipinos i Valladolid, hvor han den 9. september 1921 ble ikledd ordensdrakten som augustiner (Ordo Sancti Augustini – OSA). Etter novisiatet avla han ett år senere, den 10. september 1922, sine midlertidige løfter i hendene på husets salige prior Anselm Polanco Fontecha OSA (1881-1939), fremtidig biskop av Teruel og martyr for den kristne tro i Den spanske borgerkrig.

Marianus begynte på sine filosofistudier i provinshovedstaden Pisuerga før han i 1926 flyttet til klosteret Santa María i La Vid i Burgos, hvor han fortsatte med sine studier i teologi. Den 11. september 1926 ble han del av den nyopprettede spanske provinsen, og den 23. januar 1927 avla han sine høytidelige løfter. Han ble presteviet den 25. juli 1930.

Etter et kort opphold som lærer i kollegiet La Encarnación i Llanes i Asturias sendte provinsialen ham i juli 1931 til viseprovinsen Brasil. Han var først i Taquaritinga, hvor han gjorde tjeneste som prest i to år, før han flyttet til Santo Agostinho, hvor han underviste samtidig som han var administrator (1942-45) og sekretær.

Fra 1945 til 1948 ledet han de brasilianske augustinerne som viseprovinsial, og senere (1948-51 og 1960-63) var han rådgiver for sin etterfølger i denne stillingen. Til slutt hadde han stillingen som kommisjonær og arbeidet på kollegiet Engenheiro Schemidt som økonom (1951), direktør (1957) og foreleser. I 1961 vendte han tilbake til San Pablo, hvor han koordinerte undervisningsoppgavene og var viseprior for skolen San Agustín (1973-77), samtidig som han utførte sognearbeid.

Marianus var en fysisk høy og velproporsjonert mann, med tunge briller og overdådig skallethet. Han var åpen, sjenerøs og vennlig, alltid med et smil. Selv om han hadde et voldsomt temperament, var han ute av stand til å skjule følelsene og tårene. Han var kjent som «nestekjærlighetens budbringer» blant de aller fattigste i Brasil. Han hadde en spesiell omsorg for barn og eldre og besøkte ofte de syke, og han var en kilde til trøst for alle. Han er mest kjent for den støtte han ga til mer enn 200 «Oficinas de Caridad de Santa Rita de Cascia», velkjente sentra i São Paulo som hjalp de mest trengende. Han ga åndelig støtte til de mange frivillige som arbeidet der, men han var også hovedansvarlig for å søke økonomisk støtte slik at disse sentrene kunne fortsette sin virksomhet.

Hans nevø Máximo og hans niese Mari Paz, begge augustinere, reiste fra Colombia og Peru til Brasil for å være hos onkelen på hans eldre dager. Han døde den 5. april 1983 i São Paulo i Brasil, 77 år gammel.

Hans saligkåringsprosess ble åpnet av Den hellige Stol den 14. desember 1996. Den 20. desember 2004 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av pave Johannes Paul II (1978-2005) og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 28. april 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn.

Han ble saligkåret den 5. november 2006 av pave Benedikt XVI i la Catedral de Sé i São Paulo i Brasil. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Dagen etter ble den første messen til den nye saliges ære feiret i sognet Santo Agostinho av kardinal Cláudio Hummes, frem til 31. oktober erkebiskop av São Paulo og deretter ny prefekt for Kleruskongregasjonen i Vatikanet.