Den hellige Marciana av Toledo (119-~155?)

Den hellige Marciana (Martiana, Marcia) skal ha blitt født i første halvdel av 100-tallet, ifølge legenden i år 119. I virkeligheten er hun en legendarisk skikkelse som henter detaljene om sin martyrdød fra fortellingen om den autentiske martyren Marciana av Mauretania, som døde i 303 under keiser Diokletians forfølgelser. Men vi gjengir hennes fargerike legende:

Legenden forteller at Marciana ble født i år 119 i Balcagia, nå Bayona (gal: Baiona) i provinsen Pontevedra i det sørvestre hjørnet av regionen Galicia i det nordvestre Spania. Hun var datter av de hedenske foreldrene Lucius Castelius Severus og hans hustru Calsia. Han var romersk guvernør i provinsene Gallaecia og Lusitania, som utgjør den vestligste delen av Den iberiske halvøy.

En gang mens mannen var ute og reiste i sine områder, fødte Calsia ni døtre i én fødsel. Hun ble skremt av denne mangefødselen og var full av avsky over det faktum at hun hadde født nilinger som om hun var en simpel bondekone (eller et dyr!). Hun fryktet å bli avvist av mannen for ekteskapelig utroskap, så hun bestemte seg for å kvitte seg med de uønskede døtrene. Hun overlot dem til sin trofaste tjenestejente Sila og ga henne ordre om å drukne dem i største hemmelighet i Río Miñor. Mannen kan ikke ha visst om graviditeten og i alle fall ikke om fødselen.

Men tjenestepiken Sila var nettopp blitt døpt som kristen, så på vei til elven innså hun at hun ikke kunne begå en slik fryktelig forbrytelse. Derfor dro hun til hjemmet til en vennligsinnet familie og fikk jentebarna døpt av den hellige biskop Ovidius (San Ovidio) med navnene Quiteria, Liberata, Victoria, Marina, Germana, Eufemia, Marciana, Genibera og Basilia, og de vokste opp i den kristne tro. Av Gudsfrykt ofret de ni søstrene sin jomfruelighet til Herren.

I det andre århundret nådde en fryktelig forfølgelse av de kristne også til Balcagia. Hedningene anga de hellige jomfruene, som ble arrestert og brakt for guvernør Lucius Castelius. Han truet dem med straff hvis de holdt fast ved kristendommen, men de svarte fast at de foretrakk å dø tusen ganger i stedet for å oppgi troen på Kristus. Castelius ble imponert over jentenes styrke og fant også at de hadde en forbløffende likhet med hans hustru. Han spurte om deres opprinnelse og kalte på Calsia, som straks anerkjente dem som sine døtre.

Deretter fulgte en kamp i hans hjerte mellom farskjærligheten og en guvernørs plikter. Da han fikk vite at de var hans egne døtre, inviterte han dem til å gi avkall på Kristus i bytte mot å kunne leve omgitt av den luksus og komfort som var deres fødselsrett. Han gjorde sitt ytterste for å overbevise dem og ba dem inntrengende om å ofre til gudene. Deres mor prøvde også å overtale dem under mange tårer, men ingenting lyktes. Dette gjorde faren rasende, så han fornyet truslene og ga dem en dag til å bestemme seg for å tilbe avgudene eller dø.

De ni søstrene ble enige om å forhindre den forbrytelsen det ville være dersom det var deres egen far som drepte dem, så de flyktet fra byen etter hver sin reiserute. Deretter ble de alle fanget og led martyrdøden i ulike områder over hele den kjente verden rundt Middelhavet.

Ifølge tradisjonen ble Marciana arrestert av soldater og dømt til døden som kristen. Den første delen av straffen var at hun ble overlatt til hedenske gladiatorer som skulle få utløp for sitt kjødelige begjær og skjende hennes jomfruelighet. Men dette ble på mirakuløst vis unngått fordi en mystisk kraft forhindret det. Da ble hun kastet for dyrene i sirkuset, og en okse stanget henne til døde. Hennes martyrium skjedde ifølge denne legenden rundt år 155 i Toledo i regionen Castilla-La Mancha i Spania.

Når det gjelder hennes åtte søstre, skal de hellige Marina (Mariña, Marinha, Margarida, Gema) og Liberata (Librada, Libérate) ha lidd martyrdøden på korset den 18. januar 139 i en alder av tyve år i byen Aguas Santas nær Orense i Galicia. Liberata/Librada er ingen annen enn den hellige Wilgefortis (Virgeforte), en rent legendarisk skikkelse som ba til Gud om at Han måtte gjøre henne så lite tiltrekkende at ingen mann ville se på henne igjen. Gud lot det da vokse ut bart og skjegg i ansiktet hennes, og den uønskede frieren forsvant. Festen for Marina feires den 18. juli, mens Liberata feires den 20. juli. De franske kildene sier at Liberata (Sainte-Libérate) ble halshogd i skogen Montus og ligger i en sarkofag fra 1300-tallet i den befestede kirken Saint-Jean-Baptiste i Mazéres, tre mil fra sin søster Quiteria i Aire-sur-l’Adour.

Den hellige Quiteria led martyrdøden i Aire-sur-l’Adour i Gascogne i Sør-Frankrike, alternativt i Marjaliza i provinsen Toledo i regionen Castilla-La Mancha, og hennes minnedag er 22. mai. Den hellige Victoria (Vitoria, Rita) feires den 17. november sammen med Acisclus av Córdoba. Den hellige Germana (Gemma) skal ha lidd martyrdøden i Numidia, en av de romerske provinsene i Afrika, som en av gruppen den hellige Paulus av Numidia og sytten ledsagere som har minnedag 19. januar. Basilia (Basilissa) er den samme som den hellige Basilla av Smyrna. Den hellige Eufemia (Eumelia) led martyrdøden i Auria i Orense og minnes den 16. september – andre sier at hun er identisk med den hellige Eufemia av Kalkedon. Den portugisiske versjonen sier at da Eufemia var ute av stand til å flykte fra soldatene som forfulgte henne, kastet hun seg ut fra en klippe som i dag ligger i nasjonalparken Peneda-Gerês og som kalles Penedo da Santa, «Helgenklippen». En klippe åpnet seg og slukte henne, og på stedet sprang det frem en varm kilde. For den hellige Genibera (Genebra, Gemma) oppgir kildene ingen minnedag.

Det var biskop Juan de San Millán av Tuy (1547-64) som spredte kulten for de ni hellige søstrene med start i år 1564. Biskop Alfonso Galaz Torrero (1682-88) utstedte i 1688 et edikt som beordret feiringen av festen for de ni søstrene.

Den eldste minnedagen for den ekte martyren Marciana av Mauretania er 11. juli, noe som er tydelig fra Martyrologium Hieronymianum, fra mozarabiske kalendere og fra spanske lidelseshistorier. Men en feiltolking av den tradisjonelle datoen «V id. iul.» for «V id. ian.» ga opphav til at hun ble minnet den 9. januar, og via martyrologiene til Florus av Lyon (ca 795-ca 860) og den hellige Ado av Vienne (ca 800-75) gikk denne datoen inn i Martyrologium Romanum.

En Marciana ble æret i Toledo den 12. juli, noe som fremgår av Martyrologium Romanum, gamle martyrologier og spanske breviarer. Basert på tekster av svært liten historisk verdi har noen spanske forfattere forsøkt å bevise at det fantes to helgener med samme navn: Marciana av Caesarea i Mauretania og Marciana av Toledo. Påstanden om at den spanske Marciana var datter av «kongen av Portugal» (egentlig den romerske guvernøren Lucius Castelius Severus i provinsene Gallaecia og Lusitania) og søster av de hellige Marina, Quiteria og seks andre kvinnelige martyrer, er trolig en ren oppdiktning og fabel. Den Marciana som æres i Toledo er derfor trolig den samme som martyren fra Caesarea i Mauretania.

I sine noter til Martyrologium Romanum deler ikke den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker som reviderte martyrologiet på slutten av 1500-tallet, ideen om at det var snakk om to helgener ved samme navn. Han mente at det var snakk om Marciana av Mauritania som ble æret i Toledo. Men han hevdet at 9. januar var minnedagen for martyriet, mens 12. juli var minnedagen for overføringen av hennes relikvier til Toledo, altså en translasjonsfest. Men en slik translasjon fant aldri sted, og det finnes ingen relikvier av henne i Toledo.

Uansett er Marciana høyt æret i Spania, og i det mozarabiske breviaret finnes en vakker hymne til hennes ære. I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) står det under 11 juli:

Cæsaréæ in Mauretánia, sanctæ Marciánæ, vírginis, quæ ad béstias damnáta martýrium consummávit.

I Caesarea i Mauretania, i dagens Algerie, den hellige Marciana, jomfru, som led martyrdøden ved å bli kastet til villdyrene.

Altså ikke et ord om Toledo. I ikonografien viser hennes martyrium når hun ble angrepet av en okse, men denne detaljen stammer altså fra Marciana av Mauretanias historie. I Martyrologium Hieronymianum kalles Marciana med mannsnavnet Martialis.

Kilder: MR2004, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, ca.wikipedia.org, santiebeati.it, zeno.org, Butler 1866, Marinas biografi - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. august 2017