Den hellige Maternus av Trier (d. ~313?)

Minnedag: 11. september

Statue av Maternus på Katarina-alteret i domkirken i Trier (Johann Neudecker d.Y., 1725)Andre skytshelgen for domkirken i Trier (etter den hellige Peter)

Den hellige Maternus ble født en gang på 200-tallet og hører med til grunnleggerbiskopene av Kirken i Trier (fr: Trèves) i den romerske provinsen Gallia Belgica/Belgica Prima. I de eldste kildene nevnes ikke Maternus som biskop av Trier. Hans navn dukker første gang opp i Vita Sancti Maximiani etter midten av 700-tallet sammen med sine to hellige forgjengere Eucharius og Valerius og den hellige etterfølgeren Agrecius (Agritius).

Maternus har siden 900-tallet stått på tredje plass på bispelisten i Trier med en regjeringstid «etter 300», men noe nærmere om hans virksomhet er ikke kjent. En sluttdato for hans regjeringstid som biskop av Trier er 314, da etterfølgeren Agricius deltok på konsilet i Arles. En gammel middelaldersk tradisjon identifiserer ham med navnebroren, den hellige Maternus av Köln (d. 325), som var den første kjente biskopen av Köln og deltok på synodene i Roma (313) og Arles (314). Vita Sancti Eucharii, Valerii, Materni i bollandistenes Acta Sanctorum kjenner legendedannelsen på 800/900-tallet, og i de følgende århundrene ble legenden ytterligere utdypet.

Maternus fikk sitt siste hvilested nær begge sine forgjengere på det sørlige gravfeltet utenfor byen i en gravkirke som senere fikk hans navn ved siden av kirken St Eucharius, senere St Matthias. Denne gravkirken eksisterte til slutten av 1700-tallet ved siden av kirken St Matthias. Hans relikvier er attestert siden 760. I 978 er hans gravkirke ved St Eucharius bevitnet i dokumenter, men den arkeologiske forskningen gir henvisninger til at dens begynnelse går tilbake til tidlig på 300-tallet.

Tympanet (gavl over dør) over Maternus-portalen i Kølnerdomen: Maternus og hans ledsagere sendes ut av Peter (øverst), Maternus blir vekket opp fra de døde med Peters stav (nederst til venstre) og etter sin død lagt i en robåt (nederst til høyre) Den 21. oktober 1037 overførte erkebiskop Poppo von Babenberg av Trier (1016-47) høytidelig Maternus’ relikvier (preciosis beati Materni reliquiis) fra graven (a loco sepulchri) til domkirken. Riktignok står denne angivelsen først i Additamentum til Gesta Treverorum, mens den eldre beretningen har bare translatis in eam (ecclesiam Sancti Petri) partim reliquiis eius og ved siden av relikvier av Sancti Martini – sikkert en feil for Sancti Materni, men denne translasjonen må ha skjedd fra gravkirken ved St Eucharius, for ingen andre kirker i Trier gjorde krav på å ha graven. Etter translasjonen ble Maternus gjennom århundrene æret som Triers andre Dompatron.

Tradisjonen om Maternus’ grav ved St Eucharius er altså svært gammel. De opprinnelige Vita for de tre første biskopene av Trier nevner ikke noe om at Maternus døde og ble gravlagt i Trier. Den videre legendedannelsen gjør ham til grunnlegger av bispedømmene Köln og Tongeren/Tongres. På 900-tallet ble hans fest feiret i Trier den 14. september og i Köln den 13. september. Den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) ser ut til å støtte denne tradisjonen og har den 14. september:

Colóniæ Agrippínæ in Gérmania, sancti Matérni, epíscopi, qui Tungrénses, Coloniénses et Trevirénses íncolas ad Christi fidem perdúxit.

I Köln i Tyskland, den hellige Maternus, biskop, som førte innbyggerne i Tongeren, Köln og Trier til troen på Kristus.

Martyrologium Romanum nevner ikke en separat biskop Maternus av Trier.

De hellige biskopene Eucharius, Valerius og Maternus, steinskulpturer fra rundt 1717 i klosteret St Matthias i TrierKöln kjenner imidlertid ingen gravtradisjon for Maternus, så hans Vita griper til en vandrehistorie og lar et skip med hans levninger på mirakuløst vis seile opp Rhinen og Mosel til Trier, hvor han ble gravlagt ved kirken St Eucharius.

Problemet med de to biskopene ved navn Maternus i Trier og Köln har ført til ulike forslag til løsninger. Noen historikere mener at det var bare én Maternus (i Köln) og at noen relikvier av ham kom til Trier og ble utgangspunktet for gravtradisjonen der. Andre mener også at det var bare én Maternus, men at han gikk ut fra Trier og grunnla bispedømmene Köln og Tongeren.

Andre igjen mener at man ikke kan utelukke to ulike biskoper ved navn Maternus. En av disse er den tyske historikeren Eugen Ewig (1913-2006), som forsket på tidlig middelaldersk historie og regnes som den fremste kjenneren av merovingertiden i andre halvdel av 1900-tallet. I 1952 skrev han sin habilitasjonsavhandling Trier im Merowingerreich. Civitas, Stadt, Bistum (Paulinus-Verlag, Trier 1954), som har blitt en klassiker innen middelalderforskningen.

Peters vandringsstav som Eucharius og Valerius skal ha oppvekket Maternus fra de døde med (fra domkirkens skattkammer i Köln) den andre delen av staven er i Trier)Professor Ewig mente at de to skikkelsene først senere kan ha blitt identifisert med hverandre, og at Maternus av Trier var en generasjon tidligere enn Maternus av Köln. Denne tradisjonen har mye for seg, sier Petrus Becker i Die Benediktinerabtei St Eucharius-St Matthias von Trier (1996), og han mener at gravtradisjonen i Triertaler for den. Overleveringen om en biskop av Trier ved navn Maternus som var gravlagt ved St Eucharius, kan altså være ekte og stå i forbindelse med gravene til de to første biskopene av Trier og muligens den fjerde på en første gravplass for biskopene av Trier ved en gravkirke utenfor byen (se Agricius’ biografi).

I erkebispedømmet Trier feires Maternus den 11. september, og samme dag feirer bispedømmene Limburg, Köln, Aachen og Essen den «felles» Maternus som Maternus av Köln.

Kilder: MR2004, heiligen-3s.nl, bistum-trier.de, Petrus Becker: Die Benediktinerabtei St Eucharius-St Matthias von Trier (1996) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. januar 2016

av Per Einar Odden publisert 13.01.2016, sist endret 13.01.2016 - 06:40