De hellige Matteus og Gusmeus av Gravedona (d. ~286)

De hellige Matteus og Gusmeus (it: Matteo e Gusmeo) æres som martyrer i Gravedona ved Comosjøen i provinsen Como i regionen Lombardia i Nord-Italia. Deres minnedag er 11. september.

Historikerne har foreslått to versjoner av de to helgenens historie. Den ene kaller dem ledsagere av de hellige Fidelis og Carpoforus som unnslapp forfølgelsene under Maximian og flyktet til Gravedona ved Comosjøen, som også kalles Lario, hvor de ble tatt til fange og drept. Men deres navn finnes ikke i biografiene om Fidelis og Carpoforus, så på et senere tidspunkt ble deres historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Det heter at Matteus og Gusmeus var blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum og flyktet over til dagens Italia. Der ble de oppdaget i Gravedona, hvor de led martyrdøden. Etter århundrers glemsel ble deres legemer gjenfunnet den 11. september 1248 i Pozzano i Gravedona og plassert i kirken San Fedele. Denne kirken ble ombygd i 1533 og viet til Matteus og Gusmeus. I 1608 ble den utstyrt med fresker av Gianmauro della Rovere, kalt il Fiammenghino.

I uminnelige tider har Matteus og Gusmeus vært skytshelgener for Gravedona, som feirer dem den 11. september hvert år.