De hellige Maurus, Pantaleon og Sergius av Biscéglie ( -~117?)

De hellige Maurus (it: Mauro), Pantaleon (it: Pantaleone; gr: Panteleimon) og Sergius (it: Sergio) er tre martyrer som æres i Biscéglie ved Adriaterhavskysten i Puglia i Sør-Italia. De tre skal ha lidd martyrdøden under keiser Trajan (98-117), men deres acta er temmelig upålitelig.

Legenden forteller at Maurus var fra Betlehem. Han ble bispeviet av den hellige apostelen Peter, som i år 51 sendte ham for å bli den første biskopen av Biscéglie. Mange kom for å høre på hans prekener, blant dem to offiserer i keiser Trajans tjeneste. Sergius var guvernør i byen og Pantaleon var kommandant for garden. De to ble så fascinert over biskopens ord at de ble omvendt til kristendommen og ble hans medarbeidere.

Men den romerske prokonsulen i Venosa fikk høre om hva som hadde skjedd, og han ga ordre om at biskopen og de to offiserene skulle arresteres. De ble kastet i et usselt fengsel, hvor de ble sittende i ti år. Deretter ble de dømt til døden. Dommen ble fullbyrdet i Biscéglie den 27. juli i år 117. Sergius ble flådd levende og deretter drept med et sverd, Pantaleon ble korsfestet og deretter drept med et sverd, mens Maurus ble halshogd.

Etter henrettelsen ble likene kastet til ville dyr, men selv om de var sultne, spiste de dem ikke. De ble berget av den fromme kvinnen Tekla de Fabis, som gravla dem i Sagina. Der bygde hun en grav og et lite alter viet til Sergius, som muligens var en slektning av henne. Da tyrkerne angrep området, ble Sagina også ødelagt, og innbyggerne forlot stedet for å søke tilflukt i Vescegghie.

Etter elleve århundrer ble relikviene av de tre martyrene funnet igjen etter en drøm av Adeodonato, Dionigi og Gualtiero, de siste vokterne av kirken San Giovanni i Sagina. De gravde opp relikviene den 10. mai 1167, de ble vasket og plassert i den lille kirken San Giovanni. Nyheten spredte seg fort, og en mengde troende kom til Sagina for å be ved de tre helgenenes grav. Fargene på martyrenes bein var fantastiske: Maurus' var hvite som snø, Sergius' var gylne og Pantaleons som en rød ild.

Miraklene var talløse, og større og større folkemengder samlet seg for å be om de helliges forbønn. Man mente derfor at det var best å overføre relikviene til et sikrere sted. De ble ført i prosesjon på skuldrene til prester og mellom to rekker av troende til kirken San Fortunato i Biscéglie. Det fortelles at det den dagen regnet kraftig, men at ikke en eneste dråpe traff de helliges urne og dem som deltok i prosesjonen.

I kirken San Fortunato begynte et av Sergius' bein å utskille en olje som hadde en så sterk lukt at den fylte hele rommet. Etter en tid fryktet man at noen kunne stjele noen relikvier, så de ble plassert i krypten av katedralen så snart den var ferdig. Der ble de lagt i tre steinurner og plassert under tre utsmykkede altre. Pantaleon som representant for den keiserlige autoritet ble plassert i midten, med Maurus til høyre og Sergius til venstre for seg.

Deres minnedag er dødsdagen 27. juli. I Biscéglie feires deres translasjon den 30. juli med store høytideligheter.