Den hellige Maximus av Chinon (d. ~470)

Den hellige Maximus (fr: Maxime, Mesmin, Mesme, Meisme, Mexme, Même) ble født en gang på slutten av 300-tallet i Gallia, noen kilder sier i Chinon i det nåværende departementet Indre-et-Loire i regionen Centre-Val de Loire. De få kjente notisene om Maximus kommer fra den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-94), som i sin «Boken om bekjennernes heder» (Liber in gloria confessorum, 22) viet et kapittel til denne disippel av den hellige Martin av Tours (ca 316-97).

Hos Gregor av Tours finnes det en beskrivelse av hans liv på vers. Der forteller Gregor at Maximus som yngling forlot Touraine, hvor han ble født, for å holde sin hellighet skjult. I kristelig ydmykhet håpet han å kunne gjemme seg bort i klosteret Isle-Barbe (Île-Barbe) ved Lyon (apud Insulam Barbaram). I Gallia Christiana (IV, 222) fra 1656 er en hellig Maximus oppført som niende abbed av Isle-Barbe, men det er lite trolig at det er snakk om samme person. Maximus ble sannsynligvis presteviet av den hellige biskop Eucherius av Lyon (ca 380-ca 449).

Men også på Île-Barbe tiltrakk hans hellighet seg oppmerksomheten til innbyggerne, som ikke lot ham være i fred med sine bønner og sitt bevisst skjulte og kontemplative liv. Da dro han tilbake til sitt hjemsted. Da han krysset elven Saône, forliste båten og ble fylt av vann, og Maximus svevde i livsfare. Men han nådde bredden og berget også alt han hadde med seg og som han hadde hengt om halsen. Det var Evangelieboken og «den daglige tjeneste» (ministerium quotidianum), det vil si en liten patena og kalk.

Da han kom tilbake til Touraine, grunnla han et kloster ved Chinon i Vienne i bispedømmet Tours (Castrum Cainonense, Chinonium), hvor han selv ble abbed. Klosteret tok senere navnet Saint-Mexme etter ham. Da slottet Chinon en dag ble hardt presset av visigotiske fiender og innbyggerne fikk avskåret sin vanntilførsel, kom de til ham for at han skulle be for dem. Det gjorde han, og dagen etter sa han til folket, full av tillit til Gud: «Alle stiller i dag sin vanntank foran husdøren og ber til Herren, og da vil Herren allerede på denne dag gi dere vann i overflod, slik at dere og deres barn ikke lenger har noen mangel». Faktisk ble himmelen kort etter dekket med skyer, og det falt et så kraftig regn at alle vanntanker ble fulle.

Maximus nådde høy alder og ble i alle fall 85-90 år gammel. Han døde rundt 470 (ifølge det parisiske martyrologiet i 463) og ble gravlagt i Chinon. Syke ble ofte friske på mirakuløst vis ved hans grav. Senere ble klosteret ødelagt av normannerne og gjenoppbygd på 900-tallet. Maximus’ grunnleggelse forble et kloster til 980 eller 1007, da kanniker overtok og ble værende til 1790 (Gallia Christiana, XIV, 191), da det ble oppløst under Den franske revolusjon. Relikviene av Maximus ble ifølge noen kilder kastet på bålet i 1563 av hugenottene (de franske protestantene), mens andre hevder at de i tide ble berget fra protestantenes raseri og brakt til Saint-Maxe ved Bar-le-Duc (IV, 55-56).

Maximus’ minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er fortsatt 20. august:

Apud castrum Cainónum in pago Turonénsi Aquitániæ, sancti Máximi, discípuli sancti Martíni, qui, primum mónachus in ínsula Bárbara apud Lugdúnum, dein ad Vigénnam flúvium monastérium cóndidit, in quo iam plenus diérum óbiit.

Nær Chinon på territoriet til Tours i regionen Aquitania, den hellige Maximus, en disippel av den hellige Martin, som først var munk på øya Île-Barbe ved Lyon, deretter grunnla et kloster ved elven Vienne, hvor han døde i høy alder.

2. januar nevnes også som minnedag. På 800-tallet ble Vita og Miracula skrevet om ham, men de legger likevel ikke til noe til det vi vet fra Gregor av Tours. I Chinon er det bevart en korkåpe som er oppkalt etter ham. Den bærer en innskrift i arabiske tegn, uten tvil hentet fra Det hellige land under korstogene.

Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. januar 2016