Den hellige Maxima av Auxerre (400-t)

Den hellige Maxima (it: Massima; fr: Maxime) levde på 400-tallet i Italia. Hun kom fra en fornem familie av en viss betydning, og i likhet med fire andre jomfruer med lignende bakgrunn, ble hun konsekrert jomfru (devota). Deres navn var Porcaria (it: Porcaria, Porzia; fr: Porcaire), Palladia (it: Palladia; fr: Pallaye, Palladie, Pallade), Camilla (it: Camilla; fr: Camille) og Magnentia (it: Magnenzia; fr: Magnence, Magnance). De vendte denne verden ryggen og lovte å leve et hellig liv i evig jomfruelighet. Noen av dem, muligens alle, kan ha vært kjødelige søstre.

På sine gamle dager dro den hellige biskop Germanus av Auxerre (ca 378-448) til keiserbyen Ravenna i Italia for å gå i forbønn hos keiser Valentinian III (425-55) og hans mor Galla Placidia for folket i Armorica (nå Bretagne), som var i konflikt med den keiserlige visekongen i Gallia. Ryktet om hans forkynnelse gjorde at de fem jomfruene dro til Ravenna og ble hans disipler. Men der ble biskopen syk og døde den 31. juli 448, pleid til det siste av de fem jomfruene. Like før sin død uttrykte han ønske om at hans legeme ville bli ført tilbake til Auxerre, og hans popularitet i Ravenna var så stor at dette ønsket straks ble innvilget.

I sin pamflett om Germanus’ mirakler skrev Hericus (Ericio), en munk i Auxerre på 800-tallet, at liket av den hellige biskopen ble ledsaget fra Ravenna til Frankrike av en stor gruppe av troende, og blant disse var de fem jomfruene, som er de eneste ledsagerne vi har fått overlevert navnene på. Prosesjonen gikk svært langsomt, ettersom kisten ble båret på skuldrene av alternerende menn, og det gjorde at en mengde fromme personer kunne følge den fra alle byene på veien og følge den et stykke. På hele ruten fra Ravenna til Auxerre bytter pilegrimer på å rehabilitere veier og broer for å lette ferden.

Men veien fra Ravenna til Auxerre er lang og reisen anstrengende, så tre av jomfruene døde på reisen, Magnentia, Palladia og Camilla. De ble høytidelig gravlagt langs veien hvor de døde, og snart ble det bygd kirker over deres graver og viet til dem. Der skjedde det mange mirakler, og folk æret dem snart som helgener.

De to siste jomfruene, Maxima og Porcaria, kom frem til Auxerre med Germanus’ legeme den 22. september og var til stede ved den høytidelige begravelsen. Hericus sier at det var gått 53 dager siden Germanus døde. Kisten ble brakt inn i kirken St. Stefan, fulgt av hele byens befolkning. Der lå hans legeme utstilt i ti påfølgende dager mens officier ble feiret med jevne mellomrom. Da alle forberedende riter var fullført, ble kisten lagt i graven den 1. oktober 448 i nærvær av en mengde gjester i tillegg til innbyggerne i Auxerre. Germanus ble ikke gravlagt i St. Stephen, men i et kapell på en av de eiendommene som han hadde gitt til Kirken da han kvittet seg med sin arv og andre eiendeler. Kapellet var viet til St. Mauritius (Saint-Maurice), og Germanus hadde utnevnt presten Saturnus til å utføre de kirkelige pliktene der. Dette kapellet var opprinnelsen til klosteret St. Germanus (Abbaye Saint-Germain).

Maxima skal ha bygd et kapell nær Germanus’ grav, hvor hun selv ble gravlagt. I 1567 eksisterte det i klosteret Saint-Germain et monument ifølge en erklæring fra den daværende biskopen av Auxerre, og det hadde følgende inskripsjon: «Her ligger legemet til Lady St. Maxima, jomfru, som fulgte legemet av St. Germanus fra Ravenna til dette klosteret, sammen med St. Palladia, St. Magnentia, St. Camilla og St. Porcaria».

Festen for de hellige jomfruene feires hvert år i Auxerre den 8. oktober.

Kilder: Dunbar, zeno.org, paroisses89.cef.fr, books.google.com (The Lives of the English Saints, Written by Various Hands at the Suggestion of John Henry Newman, afterwards Cardinal, in Six Volumes, Volume II) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. november 2011