Den hellige Maximilian av Tebessa (274-295)

Den hellige Maximilian (eller Mamilian; lat: Maximilianus/Mamilianus) ble født i 274 i Nord-Afrika. På denne tiden var de fleste romerske soldatene frivillige, men sønnene av veteraner var forpliktet til å avtjene verneplikt. I 295 kom prokonsulen Dion til Tebessa i Algerie [Thebeste/Theveste i Numidia] for å rekruttere soldater til den tredje augustinske legion som var stasjonert der. Gjennom advocatus Pompeian presenterte veteranen Fabius Viktor sin 21-årige sønn Maximilian til rekrutteringsagenten.

Pompeian så at gutten ville bli en glimrende rekrutt og ba om at han måtte måles. Han var 178 cm. Da han spurte om guttens navn, svarte han: «Hvorfor vil du vite mitt navn? Jeg kan ikke gjøre militærtjeneste fordi jeg er kristen». Til tross for dette ble det gitt ordre om at han skulle måles og gis seglet som viste hans militære rang. Han svarte: «Jeg vil ikke gjøre det, jeg kan ikke bli soldat». Da han fikk høre at han enten måtte avtjene verneplikten eller dø, sa han: «Du kan hogge av mitt hode, men jeg vil ikke bli soldat for denne verden fordi jeg er en soldat for Gud».

Prokonsulen Dion vendte seg til Maximilians far og sa: «Du må vise din sønn til rette». Fabius Viktor hadde blitt kristen som sin sønn, og han støttet Maximilians standpunkt mot militærtjeneste. Han svarte: «Min sønn vet hva han tror på. Han vil ikke forandre mening». Da vendte Dion seg til Maximilian og insisterte: «Gå med på å avtjene verneplikten og motta det militære segl». Han ropte: «Jeg vil ikke ha det. Hvis dere dytter det på meg, vil jeg ødelegge det. Som kristen kan jeg ikke bære det blyseglet rundt halsen, for jeg bærer allerede Kristi segl. Du kjenner ham ikke, men han døde for vår frelses skyld, Gud overga ham for våre synder. Han er den ene som alle kristne tjener, vi følger ham som livets fyrste og kilden til frelsen».

Dion truet ham da med en ynkelig død hvis han ikke lot seg innrullere og ba ham om å ha respekt for sin ungdom, for å tjene i hæren var passende for en ung mann. Men Maximilian svarte: «Min tjeneste er for Herren, jeg kan ikke tjene verden». Dion påpekte: «Det er andre soldater som er kristne og tjener i livgarden til våre herskere Diokletian og Maximian». Maximilian svarte: «Det er deres sak, ikke min. Jeg er også kristen, men jeg kan ikke gjøre det som er galt». Dion fortsatte: «Hva galt gjør de som tjener i hæren?» Maximilian svarte: «Du vet svært godt hva de gjør».

«Hvis du ikke aksepterer militærtjeneste, vil du straks slutte deg til din Kristus», truet Dion. «Det er mitt høyeste ønske», svarte Maximilian. «Ekspeder meg raskt, for der ligger min herlighet». Han la til: «Jeg skal ikke dø. Når jeg drar fra denne verden, vil min sjel leve hos Kristus, min Herre». «Siden du ikke vil utføre militærtjeneste, dømmer jeg deg til døden for forakt for hæren», erklærte Dion. Han leste opp rettens dom: «Maximilian har illojalt nektet å avlegge sin militære ed. Han skal halshogges». Nesten straks ble den unge mannen tatt med til retterstedet og hans hode ble hogd av. Før henrettelsen oppmuntret han sine ledsagere til å holde fast ved troen og han ba sin far om å gi sine nye klær til bøddelen. En from kvinne ved navn Pompeiana fikk utlevert Maximilians legeme, og hun tok det med til Kartago og gravla det nær den hellige Kyprians grav. Fabius Viktor dro hjem og gledet seg over at hans sønn ikke hadde gitt etter, men foretrukket døden fremfor å gjøre skam på sin Herre. Han døde selv like etterpå.

Maximilians minnedag er 12. mars, men 26. august nevnes også. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans lidelseshistorie er autentisk, men 1962-utgaven av Martyrologium Romanum plasserer feilaktig hans martyrium i Roma. Men Tebessa er trolig en feil fra en kopist - martyriet skjedde trolig nærmere Kartago, hvor han ble gravlagt. Maximilian er et tidlig eksempel på en kristen som nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner, og han kan sammenlignes med soldathelgener som de hellige Marinus eller Julian Veteranen. Han avbildes som kriger med et banner hvor det står In hoc vinces.