Den hellige Maximus av Torino ( -~467)

Den hellige Maximus ble født i Vercelli i Italia. Som biskop av Torino var han utrettelig i sin prekevirksomhet. Manmge av hans skrifter og hans berømte prekener er bevart for ettertiden, og særlig kjent er dem om de viktigste kirkefestene og om mange av kirkens hellige (Stefan, Agnes, Kyprian, Laurentius, og mange andre - særlig Torinos martyrer). Han skriver: «Alle martyrene skal vi hedre, men særlig de hvis relikvier vi besitter. De hellige bistår oss med sine bønner, de bevarer oss i det kjødelige i dette liv, og tar oss imot når vi vandrer hen.»

I sine to homilier om takksigelse oppfordrer han sterkt til at man priser Gud hver dag, særlig ved bruk av de bibelske salmer. Han fremhever at ingen bør neglisjere morgenbønn og aftenbønn, og takksigelsesbønnene før og etter måltidene. Den hellige biskop formaner oss til å slå det hellige korstegn før hver viktig handling, «slik at vi ved Jesu Kristi tegn (fromt brukt) sikres en velsignelse i alle ting». Han kritiserer de uskikker som var knyttet til Nyttår, særlig den da utbredte sed å gi gaver til de rike uten samtidig å gi almisser til de fattige, og de hyklerske vennskapsformaliteter som hjertet ikke har noen del i. Han skrev også om «heretikere som selger syndenes forlatelse», dem som utgir seg å være prester som krever penger for å absolvere pønitenter i stedet for å byde dem å gjøre bot og gråte over sine misgjerninger.

Den hellige Maximus tok del på synoden i Milano i 451, og synoden i Roma under den hellige pave Hilarius i 465. Han måtte utstå meget under sitt episkopat på grunn av barbarenes inntrengen i Italia. Minnedag 25. juni.