Den salige Maria Alvarado Cardozo (1875-1967)

Den salige Maria ble født som Laura Evangelista Alvarado Cardozo den 25. april 1875 i Choroní i staten Aragua i Venezuela. Hun ble døpt den 13. oktober. Hun var den eldste av de fire barna til Clemente Alvarado, som var født på de spanske Kanariøyene, og Margarita Cardozo, som var født i Venezuela. Begge var troende kristne og ga datteren en kristen oppdragelse. De drev en liten butikk i byen, men på jakt etter bedre muligheter flyttet de rundt 1880 til den større byen Maracay, hovedstaden i staten Aragua.

Allerede som barn viste Laura en eukaristisk og mariansk fromhet og åpenbarte stor kjærlighet til de fattige. Den 8. desember 1888 mottok hun sin første hellige kommunion på festen for Jomfru Marias uplettede unnfangelse, og hun avla da et privat løfte om jomfruelighet. I tenårene begynte hun å undervise fattige barn hjemme og støttet prosjektet økonomisk med sitt eget arbeid. Som åndelig veileder valgte hun sogneprest Vicente López Aveledo i Maracay, og under hans ledelse avga hun som 17-åring løfte om evig jomfruelighet.

Hun følte seg allerede som barn trukket mot et ordensliv, men hennes far var mot det. Under en koppeepidemi i Maracay i 1893 grunnla hennes sogneprest et sykehus, og der viet hun seg sammen med et par ungdomsvenner til omsorg for de syke. Arbeidet var vanskelig og fattigdommen total, men ingenting fikk henne til å vakle. I 1896 utnevnte p. López Laura til sykehusets direktør. Hun bodde der og dannet en kommunitet rundt seg som var kjent som «Samaritanene».

Laura vokste opp i en tid da antallet prester og ordensfolk var synkende, biskoper ble utvist og president Antonio Guzmán Blanco (1870-88) fikk vedtatt en rekke antiklerikale lover og stengte seminarer. På slutten av 1800-tallet hadde forholdet mellom Kirke og stat bedret seg noe, og regjeringen slapp religiøse ordener inn i landet igjen slik at de kunne drive skoler og sykehus.

Den 11. februar 1901 grunnla Laura sammen med pater Lopez kongregasjonen «Hospitalsøstre av St. Augustin» (Hermanas hospitalarias de San Agustín), som etter den pavelige approbasjon i 1954 kaller seg «Augustiner-rekollekter av Jesu Hjerte» (Hermanas Agustinas Recoletas del Corazón de Jesús – ARV). Den skulle hjelpe og pleie de syke, de gamle og de foreldreløse. I 1902 bekreftet Laura det løftet om jomfruelighet hun avla som 17-åring. Den 13. september 1903 avla hun evige løfter om kyskhet, fattigdom og lydighet, etter et spesielt privilegium som ble gitt henne av Den hellige Stol som grunnlegger av kommuniteten. Ved samme anledning endret hun sitt navn fra Laura til Maria av St. Josef (María de San José).

I 1905 åpnet hun det første hjemmet for foreldreløse i Maracay. Hennes kjærlighet til de lidende gjorde at hun grunnla 37 hjem for eldre og foreldreløse i La Victoria (Hospital de San Vicente Paúl – mai 1902), Maracay (Asilo La Inmaculada Concepción – februar 1905), Villa de Cura, Coro (Hospital Santa Ana – 1909), Calabozo (Hospital Mercedes – 1910), Ocumare del Tuy, Barquisimeto (Hospital San José – 1918), Los Teques, San Felipe, Puerto Cabello, Caracas og Valencia. Mange landsbyer og byer opplevde Moder Marias og hennes døtres grenseløse kjærlighet. Hun sa: «De som er avvist av alle, er våre; de som ingen ønsker å ta, er våre.» Hennes liv var en kombinasjon av dyp kontemplasjon og intens aktivitet for andre.

Hun identifiserte seg med Jomfru Marias kjærlighet til eukaristien og tilbrakte mange timer om natten foran tabernaklet i intim samtale med Jesus. Motivert av denne kjærligheten lagde hun hostier med sine egne hender og delte dem ut gratis til sognene. Dette var et arbeid hun anbefalte sine døtre. Hun hadde en stor ærbødighet for prestene og oppfordret innfødte venezuelanere til å bli prester slik at landet ikke var så totalt avhengig av utenlandske misjonærer. Hun skrev kongregasjonens konstitusjoner, som ble approbert den 31. august 1931 av erkebiskop Felipe Rincón González.

Da hun ble eldre, prøvde hun å trekke seg som generalsuperior, men kongregasjonen ville ikke akseptere avskjedssøknaden før i 1960, da hun allerede var 85 år gammel. Etter langvarig sykdom, som hun bar med stor sjelsstyrke, døde hun i hellighets ry den 2. april 1967 i Maracay i Venezuela i en alder av 92 år. Etter eget ønske ble hun gravlagt i kapellet i hjemmet «Den uplettede Unnfangelse» i Maracay. Der ble hennes intakte legeme i 1994 overført til et glasskrin, og relikviene æres av tusener av pilegrimer som kommer for å takke for tjenester de har mottatt gjennom hennes forbønn.

Hennes saligkåringsprosess ble innledet i 1978. Den 7. mars 1992 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). I 1982 ble søster Teresa Silva helbredet etter å ha hatt osteoartritt siden 1956, og den 23. desember 1993 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente denne helbredelsen som et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 7. mai 1995 på Petersplassen i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 2. april. Hun er den første fra Venezuela som er blitt saligkåret.