Den salige Merbod av Bregenz (d. 1120)

Den salige Merbod (Merbot, Merboth, Marbot, Marbod, Marbede; lat: Marbodus, Marbedus, Marbettus, Marbottus, Merbodus) ble født en gang på 1000-tallet i Østerrike. Ifølge overleveringen var han bror av de salige Diedo av Andelsbuch (d. 1080) og Ilga av Schwarzenberg (d. ca 1115). De stammet ifølge legenden fra familien til greven av Bregenz, og han var en nær slektning av grev Ulrich IX av Bregenz. Den indre Bregenzer Wald tilhørte tidligere grevene av Bregenz, som døde ut i 1158 og som benediktinerne i klosteret Mehrerau ved Bregenz gjorde dyrkbar fra 1100-tallet og fremover. Som de første bosetningene oppsto Alberschwende, Schwarzenberg og Andelsbuch. Disse tre stedene var stedene hvor søsknene Merbod, Diedo og Ilga levde et salig liv som eneboere.

Merbod ble i sin ungdom benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret Mehrerau (Augia major) ved Bodensee ikke langt fra Bregenz. Han ble presteviet, og rundt år 1100 ble han sendt for å drive sjelesorg i Alberschwende i Vorarlberg, den vestligste delen av Østerrike. Han trakk seg da tilbake i Bregenzer Wald ved Alberschwende for å leve som eremitt. Han hadde alltid et åpent øre for hjelpesøkende, både fattige og rike, og han ble høyt aktet og elsket av befolkningen.

En søndag ettermiddag gikk han inn i en bondehytte og helbredet et sykt barn gjennom håndspåleggelse. Men etter å ha forlatt hytten, ble han drept av en ondsinnet mann. Da noen ville søke råd hos ham, fant de ham liggende død på gulvet. Dype sår i hodet tydet på at han trolig var blitt myrdet. Det antas at bønder fra området rundt, som han hadde pålagt en streng livsførsel i tråd med Guds bud, sto bak. Hans dødsdag var sannsynligvis 23. (?) mars 1120. Han ble gravlagt i Alberschwende med stor deltakelse av lokalbefolkningen.

På stedet for hans martyrdød ble det reist et kapell til ære for den salige Merbod. Etter et lynnedslag i 1742 ble det i 1744 erstattet av det større kapellet St. Wendelin, som fortsatt eksisterer (på folkemunne kalt Merbodkapelle). Der står det en statue av den salige på en steintavle. Den står på fire steinføtter over en smal åpen fordypning, som skal ha vært Merbods grav. Nær dette stedet er det under gulvet en liten kilde, som man kan nå utenfra via en smal gang. Vannet brukes av pilegrimer med øyensykdommer som legende. Spesielt påkalles Merbod for syke barn. Fromme valfartende legger barneklær på armen til statuen og legger barnet selv på steinplaten. Som tegn på takknemlighet for mottatt hjelp henger det på veggen tallrike votivgaver. Kapellet er fortsatt et populært valfartssted.

I Vorarlberger Landesmuseum i Bregenz blir i dag votivtavlene fra Merbodkapelle oppbevart med de syv miraklene som tilskrives Merbod: Blinde blir seende; fanger i Tyrkia blir befridd; lamme kan gå; en enkes havreåker blir skånet i et uvær; klokkene i Merbodkapelle ringer av seg selv når en hengiven bæres forbi til graven; pestsyke blir friske; hodepine blir leget ved å legge på jord fra hans grav. Hans minnedag er dødsdagen 23. mars. Befolkningen i Alberschwende minnes ham med en egen fest på første torsdag i fastetiden (valgfri minnedag i bispedømmet Feldkirch). Han fremstilles med en svart kappe, med sår i hodet og en kølle.

Kilder: Schauber/Schindler, Dammer/Adam, Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, zeno.org, kirchensite.de, sagen.at, vorarlberg.at - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 8. oktober 2013