Den salige Maria Guggiari Echeverría (1925-1959)

Skytshelgen for Paraguays ungdom

Den salige Maria Felicia Guggiari Echeverría (sp: María) ble født den 12. januar 1925 i Villarica del Espiritu Santo i departementet Guairá i Paraguay. Hun var den eldste av syv barn av det velstående ekteparet Ramón Guggiari (f. 1895) og María Arminda Echeverría (f. 1904), en familie av liberal politisk tradisjon med et snev av antiklerikalisme. På grunn av hennes tynne kropp kalte hennes far henne ofte Chiquitunga, og under dette navnet er hun kjent over hele landet og resten av verden. Blant hennes søsken var broren Federico Augusto Ramón Guggiari Echeverría («Freddy») og søstrene María Teresa Arminda og Mañica González Raveti og i tillegg tre andre. Den yngste broren het Amaru og en søster het Magalí (d. 1959). Maria Felicia ble døpt den 28. februar 1928 i katedralen i Villarica. Fem år gammel begynte hun på førskolen på skolen María Auxilio de los Cristianos («Maria, de kristnes hjelp»), hvor hun senere begynte på grunnskolen og lærte de grunnleggende sannhetene i den kristne tro. Hun mottok sin første kommunion den 8. desember 1937, og i hele sitt liv husket hun dette som en dyp åndelig opplevelse.

Da Maria var seksten år gammel i 1941, ble bevegelsen Katolsk Aksjon gjenopprettet i Paraguay. Hun ble medlem der til tross for foreldrenes motstand. Hun forpliktet seg til daglig kommunion og viet seg til bevegelsen og omsorgen for de fattige og lidende, men tjente også som kateket for barn. Kilden til hennes engasjement var den daglige mottakelse av eukaristien. For å kunne vie seg i ro til sine lærerskolestudier, deltok hun i morgenmessen, selv om hun da måtte være fastende i henhold til den tidens regler. For ikke å bekymre sin far, som anbefalte at hun skulle ta vare på sin kropp, ydde hun til et knep: hun sto opp først av alle, skitnet til en frokostbolle og drysset smuler på sin plass ved bordet, for å late som hun hadde spist.

Hun møtte i februar 1941 sin åndelige veileder p. Julio Cesar Duarte Ortella, som det også er åpnet en saligkåringsprosess for. Hun avla i oktober 1942 et løfte om å forbli kysk. På grunn av borgerkrigen som brøt ut i 1947, ble hennes far og bror Federico deportert til Posadas i Argentina for en kort periode. Det oppsto også økonomiske vanskeligheter, så mye at deres hus ble pantsatt. I tillegg møtte hun personlig problemer med videre studier, for hennes farsnavn Guggiari minnet om José Patricio Guggiari Corniglioni (1884-1957), tidligere president i republikken Paraguay (1928-32) for Partido Liberal (faktisk var hun hans niese), som de akademiske myndigheter var imot. På grunn av den politiske forfølgelsen flyttet hun og hennes foreldre i februar 1950 til Paraguays hovedstad Ascensión.

Maria, som nylig hadde fylt tjuefem år, fant seg raskt til rette. Først sluttet hun seg til Katolsk Aksjon i det nye sognet, deretter fortsatte hun sine studier for å støtte familien. Til slutt kvalifiserte hun seg i 1942 som barneskolelærer og underviste først på sogneskolen Perpetuo Socorro («Evig hjelp») i bydelen Barrio Obrero, deretter på den skolen som ble drevet av redemptoristpatrene. De apostoliske forpliktelsene ble utvidet da hun ble valgt til å påta seg ansvar på bispedømmenivå, uten å forsømme de små barna hun foretrakk, og de politiske fangene fra alle fraksjoner. Mens familien fortsatte å være vennlige og disponible, næret hun sin tro med besøk til Det hellige sakrament, nattlig bønn og resitasjon av rosenkransen med meditasjon av alle de femten mysterier.

Den 23. april 1950, et par måneder etter hennes ankomst til hovedstaden, skjedde et møte som ble viktig for henne. Under et møte i Katolsk Aksjon i nærheten av Asunción talte presidenten for studentene, Ángel Sauá Llanes (f. 1927), medisinstudent, nesten ferdig lege, og sønn av en muslimsk innvandrer fra Syria. Maria deltok flere ganger i debatten og ble snart venner med den unge mannen. De begynte da å gå sammen for å ta seg av de syke, også fordi det ville vært farlig for en jente å våge seg alene inn i fattigkvarterene.

Hun ble raskt forelsket i ham og begynte å lure på om Gud ønsket at hun skulle gifte seg slik som de hellige foreldrene til den hellige Teresa av Lisieux (1873-97), som først avla løfter om kyskhet i det ekteskapelige livet. Maria ventet på at Herrens vilje skulle manifestere seg, og det skjedde på en overraskende måte. For i mai 1951 tok Ángel henne til side og fortalte henne en hemmelighet: Han kjente et kall til å bli prest for å sone for sin far, som ikke ville konvertere. Etter å ha lyttet nøye, lovte hun at hun ville holde på hemmeligheten, og hun bestemte seg for å tilby ham all den hjelp han trengte for å nå sitt mål. Hvis de ikke kunne forenes her på jorden, ville de en dag bli forent i himmelen.

For å unngå direkte konfrontasjon med señor Manuel, Ángels far, la de to en plan: Når Ángel avsluttet sine studier i Paraguay, skulle han dra til Madrid i Spania for å spesialisere seg i psykiatri, samtidig som han grundig vurderte sitt prestekall.

For sin del var Marias far overbevist om at de to unge ville bli forlovet og at Ángel var et godt parti, så han motsatte seg ikke lenger deres karitative utflukter, som han hadde gjort i Villarica. For å stadfeste deres offer viet de begge seg til den uplettede (Immacolata) den 1. oktober 1951, Ángels fødselsdag, og inngikk et slags mystisk ekteskap. Maria tok farvel med ham da han den 10. april forlot landet for å følge sin far til Det hellige land og til Syria, og derfra ville han dra til Madrid. Chiquitunga skrev mange brev til ham for å oppmuntre ham. Mens hun ventet på hans avgjørelse, begynte hun å skrive en intim dagbok, delvis fordi hun følte seg usikker på sin fremtid. Det skulle et nytt uventet møte til før hun begynte å forstå hvor Gud ønsket henne.

Den 20. august 1952 var Maria tilfeldigvis i det spanske sykehuset i Asunción, hvor Mor Teresa Margarita del Sagrado Corazón de Jesús var innlagt, priorinne for det første karmelittklosteret i Paraguay. Hun snakket lenge med henne og fikk råd og oppmuntring, og det gjorde et slikt inntrykk at hun skrev i sin dagbok: «Jeg fant en mor». Den 16. november fortalte Ángel henne at han ville tre inn i seminaret, noe som også fikk henne til å vurdere sitt kall til det religiøse liv. I 1953 møtte hun iherdig motstand fra familien. Men hun fant støtte i troen og et grenseløst håp i Herren og fortsatte sitt bønneliv og sakramentene samt sitt apostoliske arbeid med de unge og marginaliserte. I januar 1954 begynte hun på et kurs i åndelige øvelser, og etter å ha nøye vurdert «Traktat om ekte hengivenhet til Jomfru Maria», innviet hun seg til Jesus gjennom Marias hender, i henhold til formularet i boken, skrevet av den hellige Ludvig Maria Grignion de Montfort (1673-1716).

I mellomtiden, en måned etter øvelsene, måtte jenta avsløre for familien under sin kusine Yayas forlovelsesfest at Ángel var trådt inn i seminaret. Alle ble sjokkert, og foreldrene beskyldte henne for å ha knust relasjonen til den unge mannens familie. Ángels rasende far forlot hjemmet og truet med at han bare ville returnere hvis sønnen hadde kommet tilbake. Til slutt vendte han om kvelden den 6. januar 1954 hjem til sin hustru og barn. For dem som var direkte berørt, virket det som et mirakel av deres bønner.

I løpet av en ny periode med åndelige øvelser, tok Maria en fast beslutning om å tre inn hos karmelittene. Hun møtte igjen motstand fra familien, men også fra nesten alle prestene, som så det som et stort tap for bispedømmets Katolske Aksjon og den pastorale omsorgen for de unge og marginaliserte, men nå hadde hun bestemt seg. De siste to årene hadde hun skrevet minst 48 brev til Ángel, noen svært lange, og de fleste er bevart. Men nå skulle hun for alltid fordype seg i et «liv skjult med Kristus for Gud», så like før hun trådte inn, skrev hun det siste brevet til Ángel Sauá for å si farvel til ham og avsluttet korrespondansen med: «Min bror, farvel til evigheten!» Hun visste at hun hadde funnet en enda større kjærlighet, da hun betrodde en nonne: «Jeg er forelsket i Sauá, men enda mer i Jesus».

Den politiske uroen i Paraguay endte med at den antikommunistiske general Alfredo Stroessner Matiauda (1912-2006) begikk et militærkupp med amerikansk støtte og tjente selv som president i Paraguay i 35 år, fra 1954 til 1989. Hans styre representerte en uavbrutt periode med undertrykkelse i landet, den lengste i moderne søramerikansk historie.

Maria Felicia trådte den 2. februar 1955 inn i den reformerte (uskodde) karmelittordenen (Ordo Sororum Discalceatarum Beatae Mariae Virginis de Monte Carmelo – OCD) hos Mor Teresa Margarita del Sagrado Corazón de Jesús i Asunción, tretti år gammel. Hun ble ikledd ordensdrakten den 14. august 1955. Etter et år i novisiatet avla hun sine første løfter den 15. august 1956 og tok sitt nye ordensnavn María Felicia av Jesus i Det hellige sakrament (sp: María Felicia de Jesús Sacramentado). Hun levde de neste tre årene med iver som nonne i kommunitet, og hun utmerket seg ved offervilje, velgjørenhet, sjenerøsitet og stor mildhet. Hun ofret kjærligheten til Ángel for Kirken, sitt hjemland og på en svært spesiell måte for prester.

Sr. María Felicia nærmet seg sine evige løfter, som etter planen skulle avlegges den 15. august 1959, da en av hennes medsøstre, som ble kalt Mañica og hadde smittsom hepatitt (leverbetennelse), døde den 7. januar 1959. Sr. María Felicia stelte den avdøde søsteren for begravelsen, og noen dager senere ble det oppdaget at hun selv var blitt smittet med hepatitt. Hun ble tvunget til å flytte til et sanatorium for å prøve å komme seg etter sykdommen. Den 22. mars 1959, onsdag i Den stille uke, ble hun utskrevet og vendte tilbake til klosteret, slik at hun kunne delta fullt ut i liturgien under Triduum. Men da kapellanen på langfredag delte ut kommunionen, la han merke til et blåmerke på hennes tunge, og innen tre dager begynte det å spre seg blodflekker. Hun spyttet blod for første gang på påskeaften den 28. mars 1959. På tirsdag i påskeoktaven tilkalte priorinnen Freddy Guggiari, sr. Maria Felicias bror og lege, som forferdet utbrøt: «Jeg er lege, og jeg kan ikke redde min søster». Han stilte diagnosen purpura, et tegn på en infeksjon i kroppen.

Hun ble på nytt brakt til sykehuset, hvor den unge nonnen begynte på sin siste vei, men uten å miste sitt smil. I de åtte brevene hun skrev til Mor priorinne og til kommuniteten, uttrykte hun hele tiden et ønske om å gjenoppta livet i kommuniteten og undertegnet som La desterradita («den lille i eksil»). Den 28. april 1959 hadde hennes foreldre og søsken samlet seg på sykehuset, hvor hun lå i sengen, støttet opp av puter. Klokken 4.10 om morgenen ba hun priorinnen om at det ble lest et dikt av den hellige Teresa av Ávila (1515-82), Yo muero porque no muero («Jeg dør for ikke å dø»).

Med et plutselig utbrudd av energi satte hun seg opp og sa sine siste ord: «Jesus, jeg elsker deg! Hvilket kjært møte! Jomfru Maria!» Deretter døde hun, trettifire år gammel. Hun hadde vært innenfor klosterets murer i litt under fire år, men hun etterlot seg et dypt inntrykk på superioren og medsøstrene i kommuniteten, som husker henne for hennes store offervilje, nestekjærlighet og sjenerøsitet. Hun ble gravlagt på kirkegården Recoleta i Asunción, men den 28. april 1993 ble hennes levninger flyttet til kapellet i karmelittklosteret i Asunción, hvor hun selv hadde levd.

Historien om hennes liv og hennes offer ble spredt over hele Paraguay, noe som førte til at det ble reist krav om en helgenprosess. Hennes saligkåringsprosess ble innledet da Helligkåringskongregasjonen den 17. juli 1997 utstedte dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causæ ex parte Sanctæ Sedis), noe som ga henne tittelen «Guds tjenerinne» (Serva Dei). En informativprosess på bispedømmenivå foregikk fra den 13. desember 1997 til 28. april 2000. Den 22. februar 2002 utstedte kongregasjonen et dekret som anerkjente gyldigheten av bispedømmeprosessen. Sakens Positio ble sendt til Vatikanet i 2004. Teologer møttes for å godkjenne saken den 20. mars 2009, og kardinalene og biskopene som var medlemmer av Helligkåringskongregasjonen gjorde det samme den 8. februar 2010. Den 27. mars 2010 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra kongregasjonen som anerkjente hennes «heroiske dyder» og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»).

For at en ærverdig skal kunne saligkåres, er det nødvendig å anerkjenne et mirakel som har skjedd på vedkommendes forbønn. Et slikt angivelig mirakel ble undersøkt på bispedømmenivå i Ascensión fra 23. mars 2005 til 27. april 2007, og Helligkåringskongregasjonen anerkjente gyldigheten av prosessen med et dekret av 14. november 2008. Mirakelet skjedde i 2002 i Ycuamandyjú på landsbygda i departementet San Pedro i Paraguay, da en nyfødt gutt som i tyve minutter ikke viste tegn til liv etter at navlestrengen var kuttet, ble erklært død etter at forsøk på gjenopplivning hadde mislyktes. Jordmoren Blanca Durante som var til stede, ba da om Chiquitungas forbønn, og gutten kom tilbake til livet. Han fikk navnet Ángel Ramón Dominguez og var ved saligkåringen seksten år gammel.

De medisinske ekspertene anerkjente den 1. juni 2017 at den undersøkte hendelsen ikke hadde noen vitenskapelig forklaring, og teologene anerkjente den 30. november 2017 at hendelsen hadde skjedd på Maria Felicias forbønn. Kardinalene og biskopene i kongregasjonen godkjente disse vedtakene den 6. mars 2018. Noen timer senere, fortsatt den 6. mars 2018, undertegnet pave Frans dekretet fra kongregasjonen som anerkjente dette mirakelet på hennes forbønn.

Hun ble saligkåret den 23. juni 2018 på Estadio General Pablo Rojas, et fotballstadion for klubben Cerro Porteño i barrio Obrero i Asunción i Paraguay. Den har plass til 45 000 og er den største i landet. I tillegg er det plass til 20 000 på gressmatten. Kunstneren Koki Ruiz lagde en altertavle med Chiquitungas skikkelse, og for den trengte han 30 000 rosenkranser, som ble samlet inn i alle sognene i landet. Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Hennes minnedag er dødsdagen 28. april.

Erkebiskop emeritus av Asunción (2002-2014), Eustaquio Pastor Cuquejo Verga CSsR (f. 1939), sa før saligkåringen at Maria Felicia vil bli utropt til skytshelgen for ungdommen i Paraguay på grunn av hennes store innsats i Katolsk Aksjon fra hun var seksten til hun var tretti år gammel. Nåværende erkebiskop av Asunción (2014- ) er Edmundo Ponziano Valenzuela Mellid SDB (f. 1944).

Kilder: CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, newsaints.faithweb.com, thirdordercarmelite.wordpress.com, lanacion.com.py, ultimahora.com, ocdburgos.org, preghiereagesuemaria.it, chiquitunga.jimdo.com, sdpv.blogspot.com, Catholic News Service - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 23. juni 2018