Den hellige Martial av Limoges ( -~250)

Med ledsagerne de hellige Alpinian og Austriclinian

Den hellige Martial (lat: Martialis) var misjonær i Limousin i Frankrike og ble den første biskop av Limoges. Man vet intet sikkert om hans liv. Legenden som er overlevert frem til i dag, er et fantasifullt eventyr.

Den hellige Gregor av Tours forteller i sin «Frankernes historie» (Hist. Franc. I, 30) at under keiser Decius (249-51) ble syv misjonærer sendt fra Roma for å evangelisere Gallia. To av dem led martyrdøden, nemlig de hellige Saturnin av Toulouse og Dionysius av Paris, mens de hellige Paul av Narbonne, Trofimus av Arles, Gatian av Tours, Austremonius av Clermont-Ferrand og Martial av Limoges døde i fred etter liv av stor hellighet. Hver av disse helgenene misjonerte sitt eget distrikt, omvendte folket og var vitne til utbredelsen av troen. De etablerte et bispesete i hver region og bygde kirker ved sine respektive seter tross mange farer.

Fra et svært tidlig tidspunkt ble den hellige Martial av Limoges æret over mye av Gallia som den mest energiske apostelen i hele regionen Limousin og grunnlegger av bispesetet i Limoges. Rundt hans grav ble benediktinerklosteret Saint-Martial bygd i 848, og byen Limoges vokste opp rundt den helliges grav. Han ble æret som likemann til de tidligste apostler, og i dag nordre tverrskip i katedralen i Limoges har en stor gotisk dør som avbilder side om side bedriftene til Martial og den hellige Stefan.

Franskmennene elsker jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter», og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid og identifiserte dem med skikkelser som var nevnt i Bibelen. Martial av Limoges ble så berømt at kronikørene avgjorde at han måtte ha vært en av de 72 disiplene som Jesus sendte til de ikke-jødiske nasjonene.

I de tidligste liturgiene i Limoges omtales Martial som bekjenner, men en men ekstravagant utgave av hans biografi opptrer i 1029. Den gir seg ut for å være skrevet av Martials etterfølger, dem hellige biskop Aurelian, men den låner svært mye fra Historica Apostolica, et apokryft dokument som først verserte under navnet Abdias. Historien ser ut til å ha blitt fabrikkert av Adhémer de Chabannes for å øke berømmelsen til klosteret Saint-Martial i Limoges, hvor han var utdannet. Biografien forteller at Martial levde i Palestina på Kristi tid på jorden. Saken ble tatt seriøst nok til å bli vurdert på ulike synoder.

De troende ble fortalt at Martial hadde blitt omvendt av Jesu forkynnelse i en alder av 15 år. Han ble døpt av apostelen Peter, som var en slektning av ham. Han var den unge mannen som laget de fem brødene og to fiskene som Jesus i følge evangeliet mettet 5.000 med, han bar håndkleet da Jesus vasket disiplenes føtter, han var til stede da Lasarus ble oppvakt fra de døde, serverte ved bordet under den siste nattverd og mottok Den Hellige Ånd sammen med de andre disiplene i pinsen. Han dro til Antiokia og Roma sammen med Peter, som sendte ham for å forkynne evangeliet i Gallia.

Han brakte med seg Peters bispestav til Aquitania, og med denne staven oppvakte han i Tulle sønnen av en romersk prokonsul fra de døde, etter at gutten var blitt kvalt av en demon, og han befridde også sin verts datter fra en ond ånd. Disse to miraklene førte til at 3.600 personer omvendte seg. Han brukte også Peters stav til å slå enhver hedensk prest som våget å opponere mot ham, med blindhet. Han omvendte kristne over hele Aquitania, inkludert spesielt en jente ved navn Valeria, som deretter avviste sin hedenske forlovede, hertug Stefan. Han svarte med å hogge av Valerias hode, hvorpå Valeria plukket det opp og bar det i sine egne hender til Martial, før hun falt død om ved hans føtter. Hun kan i dag ses i en utskjæring i katedralen i Limoges der hun bærer sin eget avhogde hode. Hertug Stefan ble omvendt og dro til Roma på valfart, og der fant han Peter som underviste folket på et sted som ble kalt Vatikanet. Hertugen kunne gi Peter siste nytt om Martial og avgi en fordelaktig rapport om misjonens fremgang i Gallia.

Det var med sikkerhet Adhémer som forfalsket den angivelige bullen fra pave Johannes XIX som ga tillatelse til Martials kult med all respekt som tilkom apostlene, og han er under alvorlig mistanke for å ha forfalsket andre tvilsomme dokumenter av lignende betydning. I 1854 nektet Rituskongregasjonen å ratifisere den angivelige bullen og erklærte at Martial skulle æres i messen, litaniet og officiet bare som biskop og bekjenner, men noen franske kilder følger Orderic Vitalis og fortsetter å hevde at Martial var en apostel fra det første århundret «av jødisk opprinnelse, av Benjamins stamme» og «den første som forkynte evangeliet i vest».

De middelalderske forfalskede legendene er i konflikt med den sanne historien om en av de mest energiske misjonærene i Frankrike på 200-tallet. De hellige Alpinian og Austriclinian var prester som samarbeidet med Martial. Han døde ca 250. Hans minnedag er 30. juni. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han avbildes i bispeklær med stav og mitra.