Den salige Mikael Nakashima (~1583-1628)

En av de 205 salige martyrene av Japan

Den salige Mikael Nakashima [Nacascima, Nakaxima] ble født ca 1583 i Maciai (Machiai) i dagens prefektur Kumamoto i Japan. Hans foreldre var ikke kristne. Da han var elleve år, ble han døpt av p. Johannes Baptist de Baëza. Som ung mann avla han privat kyskhetsløfte og levde et fromt botsliv. Fordi den kristne religion i 1614 var blitt forbudt i Japan og misjonærene hadde måttet gå under jorden, inviterte Mikael p. de Baëza til å komme å bo hos ham i hans hjem i Nagasaki. Presten forble i skjul hos ham i tolv år.

Da p. de Baëza døde i 1626, inviterte Mikael en ny prest til å komme å bo hos seg. Han var klar over at han tok en stor risiko, men det var verdt det, for han hadde gleden av å kunne gå hyppig til messe. Mens prestene var hos ham, brakte han kristne til sitt hus nesten hver natt, via krokveier for å forvirre spionene, og der mottak de sakramentene. Mikael ble en gang mistenkt for å hjelpe misjonærer, men det kom ikke noe ut av anklagene. Han fortsatte sin aktivitet, selv om risikoen stadig vokste. En gang i 1627 ble han opptatt i jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) som legbror på grunn av sin hellighet og sitt mot. I august samme år ble han brakt for distriktsguvernøren, og til tross for at ingenting ble bevist, ble han fra august 1627 til september 1628 holdt i husarrest i sitt eget hus. Han aksepterte dommen med sinnsro og fortsatte å leve et botsliv.

Det var skikken i Nagasaki at når en henrettelse skulle finne sted, var folket i byen forventet å skaffe kvistfangene som skulle brukes til bålene. Den 3. september 1623 kom en vedsamler til broder Thomas' hus, men han nektet å bidra og sa at han ikke ville ha noen del i det urettvise drapet av en Guds tjener. Hans bemerkning ble rapportert til guvernøren, og kort etter ble han arrestert, huset konfiskert og han ble sendt til fengsel i Shimabara (Ximabara).Han ble avkledd og slått med køller i et forsøk på å få ham til å avsverge troen, men han ville ikke fornekte sin Herre. Han sa til dem: «Riv meg i filler og driv sjelen ut av kroppen på meg, men dere vil aldri tvinge noe avskyelige ord av fornektelse ut av min munn».

Da denne formen for tortur ikke hadde den ønskede effekten, tydde fengselsvaktene til den avskyelige vanntorturen. Mikael ble tvunget til å ligge ned, deretter ble han kneblet og trakter ble plassert i neseborene hans. Deretter ble liter på liter med vann tvunget inn i kroppen hans. Deretter hoppet udyrene på magen hans for å tvinge vannet ut igjen. Denne prosedyren ble gjentatt flere ganger, men Mikael forble like ufortrøden og nektet å avsverge troen. Han skrev om denne erfaringen til en venn og sa: «Når smerten ble for intens, påkalte jeg Vår Frue, den salige Jomfru Maria, og smerten avtok straks».

Mikaels standhaftighet gjorde forfølgerne rasende, og de bestemte seg for å ty til enda større grusomheter. Midt i desember bestemte de at han skulle få oppleve det skåldhete svovelholdige vannet i de varme kildene på fjellet Unzen. Japanerne kalte stedet «Helvetes munner». Det var en utslokt vulkan der, og det sydende vannet fra den dannet flere brusende dammer i krateret. Det var til disse Thomas ble tatt med. Hans tortur begynte den 24. desember 1626. Hans torturister utsatte ham først for en gjentakelse av vanntorturen, og deretter dro de ham ut i en grunn dam med boblende vann. De tvang ham til å stå der en stund, og da de tok ham ut for å sette ham i en dypere dam, falt biter av kjøtt av føttene hans. Han ble deretter satt i en ny dam og etter en tid først til en enda dypere en, hvor vannet sto ham til halsen. Da han til slutt ble trukket opp av den siste dammen, var han ute av stan til å gå. Hele kroppen var et eneste sår, og på enkelte steder var beina synlige. Slik etterlot de ham for å tilbringe den kalde desembernatten ute i det fri, mens han lå på et leie av høy.

Tidlig neste morgen, straks solen sto opp, var torturistene igjen hos ham, men fordi Mikael ikke var i stand til å stå og gå opp i det kokende vannet, fant de en måte å helle den skåldhete væsken over hodet og kroppen på ham. I to timer holdt han ut denne behandlingen, og de eneste ordene som kom over hans lepper, var navnene Jesus og Maria. Mens den kristne verden tenkte på Kristi fødsel på jorden, tenkte Mikael på sin egen fødsel i himmelen, og denne juledags morgen, den 25. desember 1628, døde han.

Mikael ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 193 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».

De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Mikaels minnedag er 25. desember. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.