Den hellige Morwenna ferch Brychan (400-t)

Minnedag: 8. juli

Den hellige Morwenna (eng: Morwen; wal: Morwyn, Mwynen, lat: Morvenna) synes å ha blitt født rundt 480 i en irsk/walisisk familie. Korniske lister sier at hun var en av de mange hellige døtrene til den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. Mange fra hans familie slo seg ned i det nordlige Cornwall i Sør-England, og Morwenna er skytshelgen for Morwenstow i Cornwall, som er oppkalt etter henne, og også flere stedsnavn i regionen stammer fra henne.

Morwennas identitet er vanskelig å fastslå på grunn av sammenblanding med sin angivelige søster, den hellige Marwenna, den hellige Modwenna av Burton upon Trent og andre helgener av samme navn, eller med de to irske helgenene ved navn Monenna (Moninne, Monynna), de hellige Monenna av Killeavy og Monenna av Leinster. Noen autoriteter mener imidlertid at Marwenna (Merewenne) og Morwenna (Morewenna) er samme person.

Morwenna skal ha fått sin utdannelse i Irland før hun ble en av de walisiske helgenene som seilte over til Cornwall. Der bosatte hun seg i en liten eneboerhytte i Hennacliff («Ravneklippen»), som senere ble kalt Morwenstow. Stedet ligger nord for Bude i Cornwall, like innenfor grensen til Devon, nær toppen av en høy klippe med utsikt over Atlanterhavet. Der er havet nesten konstant stormfullt, og under gunstige atmosfæriske forhold kan man se kysten av Wales. Andre grunnleggelser i Cornwall som ikke nødvendigvis ble foretatt av Morwenna personlig, men av disipler og etablert som datterhus under hennes viktigste hus og under hennes regel, ville i tillegg til Morwenstow være Marhamchurch og kanskje St Minver og St Merryn.

En legende som finnes i et manuskript i Portledge fra rundt 1610, sier at Morwenstow fikk sitt navn fra den hellige Moorin. Tradisjonen forteller at da lokalbefolkningen skulle til å bygge sin kirke, gikk Morwenna under sin klippe og valgte en stein for fonten, og denne steinen bar hun på hodet fra under klippen. Da hun la den ned for å hvile, sprang St. Morwennas kilde (St Moorwin’s Well) opp, og den kan fortsatt ses vest for kirken. Da hun til slutt la steinen på plass der hun ønsket, ble kirken bygd der, selv om befolkningen hadde begynt å bygge den et annet sted. De flyttet først Morwennas stein dit, men det de bygde opp om dagen, ble revet ned om natten, og materialene ble mirakuløst brakt dit hvor Morwenna ønsket kirken. Og der ble den til slutt bygd.

Da Morwenna var døende, kom hennes bror, den hellige Nectan, fra Hartland for å treffe henne, og hun ba ham reise henne opp slik at hun enda en gang kunne se på sitt hjemlands strender. Dette skjedde en gang tidlig på 500-tallet, muligens en 24. juli.

Morwennas minnedag er 8. juli, men 5. juli nevnes også. Hennes emblem er alltid et stort kors som hun holder, eller hun lærer barn å lese. Et interessant, men svært vansiret polykromt veggmaleri ble funnet på nordveggen av koret i kirken i Morwenstow, og man mener at det viser Morwenna. Det viser en utmagret kvinne som med sin venstre hånd holder en skriftrull eller en bok mot brystet mens hennes høyre arm er hevet til velsignelse over en knelende munk. Hun identifiseres noen ganger med den hellige Merryn, som har minnedag den 7. juli, men noen mener dette opprinnelig var en mannlig helgen.

Morwenna fikk ikke videre oppmerksomhet, men William Worcestre (ca 1415-85) hørte om henne og noterte seg hennes skrin da han besøkte det nordre Cornwall i 1478. John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, kopierte en liste over engelske helgengraver «fra en liten bok over steder hvor helgener hviler i England» (E libello de locis, quibus S. in Angl[ia] requiescunt). Der står det: In uilla, quae Mudwennestow dicitur, S. Mudwenna quiescit («I byen som kalles Morwenstow ligger den hellige Morwenna») (Nicholas Grant, 'John Leland’s List of «Places where Saints Rest in England»', Analecta Bollandiana, 2004).

I kirken i Morwenstow finnes en freske som fremstiller Morwenna som en nonne, med en hånd hevet i velsignelse mens den andre holder noe som ikke kan skjelnes, i hånden og mot brystet. I kunsten kunne hun fremstilles som en irsk abbedisse i hvitt, og med en svane ved sin side.

Kilder: Farmer, Benedictines, Bunson, Grant, Baring-Gould (6), KIR, CSO, britannia.com, earlybritishkingdoms.com, celt-saints, hullp.demon.co.uk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 27. mai 2004

av Webmaster publisert 27.05.2004, sist endret 28.11.2015 - 02:53