Den salige Maria Assunta Pallotta (1878-1905)

Den salige Maria Assunta Pallotta ble født den 20. august 1878 i Force ved Piceno i provinsen Marche i Italia. Hun var den eldste av fem barn av arbeideren Luigi Pallotta og hans hustru Eufrasia Casali og ble døpt dagen etter med navnene Assunta Maria Liberata. Hun var født hjemme hos morens foreldre, siden moren ønsket å være der når hun fødte sitt første barn. Etter få dager vendte familien tilbake til Castello di Croce i Marche, hvor hun vokste opp.

Familien var fattig og faren var stadig arbeidsløs, og moren måtte ofte kjempe hardt for å fø sine barn, og Assunta var i ungdommen tvunget til å ta alt slags simpelt arbeid for å hjelpe familien økonomisk. Hun ble fermet (konfirmert) den 7. juli 1880, og i 1884 begynte hun på skolen. Hun fikk bare et minimum av formell utdannelse og lærte så vidt å lese og skrive, men hennes beskjedne og oppbyggelige holdning gjorde inntrykk på alle. Da hun var elleve år, forlot faren hjemmet for å søke lykken. Som tolvåring mottok hun sin første hellige kommunion.

Den 2. mars 1897 fikk hun plutselig en forståelse av sitt kall til ordenslivet under et maskeradeball på karnevalets siste dag. Den 5. mai 1898 sluttet hun seg til kongregasjonen «Fransiskanske misjonssøstre av Maria» (FMM) i Roma som legsøster. Kongregasjonen var grunnlagt i 1877 av den salige Moder Maria Helena de Chappotin de Neuville. Hennes navn ble endret fra Assunta Maria til søster Maria Assunta. Den 5. august ble hun sendt til kongregasjonens klostre i Grottaferrata for å fullføre sin postulanttid og deretter novisiatet. Hun avla sine første løfter i Roma den 8. desember 1900, og samme dag vendte hun tilbake til Grottaferrata. Hun flyttet til Firenze den 3. januar 1902, og hun hadde stillingene som husholder, gartner, sykepasser og kateket.

Den 1. januar 1904 søkte hun om å få reise til Kina for å arbeide i en leprakoloni. Hennes søknad ble innvilget, og den 7. mars 1904 forlot hun Firenze. I Roma knelte hun for den hellige pave Pius X (1903-14) for å be om hans velsignelse før hun satte av sted på sin reise til den kinesiske misjonen. Hun dro fra Napoli den 19. mars 1904 og kom til Tong-Eul-Kiou den 18. juni.

Hun arbeidet som kokk på barnehjemmet, men den 19. mars 1905 fikk hun tyfus mens hun pleide den pestrammede befolkningen. En annen søster så ut til å skulle dø, og den 24. mars ba hun om å få dø i stedet for henne. Bønnen ble hørt, og hun døde den 7. april 1905 i det nordlige Shan-Si [Shansi] i Kina, bare 26 år gammel. I tre dager etterpå fylte en mystisk parfyme huset.

Både kristne og hedninger ba ved hennes grav, og da hennes jordiske rester ble overført til Tai-Yuan-Fou i april 1913, åtte år etter hennes død, ble legemet funnet perfekt bevart. Tretti menn bar hennes kiste de 46 kilometerne, og den 17. mai 1913 ble hun gravlagt sammen med sine hellige martyrdrepte medsøstre. I 1949 overtok kommunistene misjonen, og det er umulig å få tak i informasjon om den nåværende tilstand til relikviene. Det er heller ikke kjent om hennes grav har blitt respektert.

Den 25. juli 1923 undertegnet pave Pius XI (1922-39) dekretet som åpnet hennes saligkåringssak. Den 28. februar 1932 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Hun ble saligkåret den 7. november 1954 av pave Pius XII (1939-58) i Peterskirken i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 7. april. Hun var den første saligkårede misjonssøster som ikke var martyr.