Den salige Maria Rafols Bruna (1781-1853)

Minnedag: 5. november

Den salige Maria Rafols Bruna ble født den 5. november 1781 i Villafranca del Penedés i bispedømmet Barcelona i Catalonia i Spania. Hun var den sjette av ti barn av Cristóbal Rafols Cunillera og Margarita Bruna Brugal, enkle og hardt arbeidende mennesker. Hun ble døpt den 7. november med navnene Maria Josefa Rosa av p. Miguel Vila i sognet Santa Maria, og hennes faddere var Juan Pablo Alcover og Maria Bruna.

Vi vet nesten ikke noe om Marias barndom, bare at hun hadde mange søsken. Familien flyttet også ofte, i mai 1783 til La Bleda i nærheten av Villafranca, hvor hun ble fermet (konfirmert) den 27. mai 1785. Da hun var elleve år, flyttet familien til Santa Margarita. Maria hadde en svak helse, trolig på grunn av underernæring i barndommen. Hun led under farens tidlige død den 10. juli 1794, utslitt i en alder av femti år, og fem av hennes søsken døde også. På grunn av sine evner ble hun sendt til en internatskole i Barcelona, hvor hun fullførte utdannelsen mens hun fortsatte med et liv i ensomhet, bønn og fromhet.

Hun engasjerte seg i pleie og pass av de syke, og under ledelse av p. Juan Bonal lyktes det henne å samle tolv andre unge kvinner rundt seg for sykepleie i hospitalet «Vår Frue av Nåden» i Zaragoza. Den lille kommuniteten fikk fastere struktur og dannet en apostolisk forening som var viet til å tjene de mest hjelpeløse: de syke, mentalt syke, forlatte barn og alle slags handikappede mennesker.

I en alder av 23 år ble Maria valgt til gruppens superior, og oppgaven var meget krevende, siden hun ofte møtte en fiendtlig atmosfære som ble skapt av noen av de ansatte på hospitalet. Under Napoleonskrigene ble Zaragoza fra 1808 til 1809 okkupert av franskmennene under Napoleon, og da arbeidet Maria og de andre i de utbombede ruinene, og de satte sine liv i fare for å berge syke og barn. En gang oppsøkte hun til og med fiendens leir og tryglet den franske generalen om hjelp til de syke og sårede.

Maria kjempet utrettelig for at den lille gruppen skulle oppnå kirkelig approbasjon, og i 1825 var de endelig i stand til å avlegge offentlige løfter.

I 1837 døde den spanske kongen Ferdinand VII (1813-33), og det førte til en tronfølgekrig som kalles Karlist-krigen etter pretendenten Karl, som ble støttet av de konservative og Kirken. Mot ham sto de liberale med den avdøde kongens mindreårige datter Isabella (1833-68) som kandidat. Etter ti års ødeleggende kamper sto de liberale som vinnere. I denne tiden viste Maria stort mot, og hun ble derfor utsatt for bakvaskelser og med urette politisk mistenkeliggjort.

Hun ble arrestert den 11. mai 1834 og holdt fengslet i to måneder, deretter måtte hun vente i ti måneder før hun ble stilt for en krigsrett. Selv om de ikke fant at hun hadde gjort seg skyldig i noe, ble hun utvist fra Zaragoza sammen med flere søstre. Hun skulle begi seg tilbake til hjemlandsbyen, men hun søkte om å få dra til Huesca på grunn av dårlig helse, og dette ble innvilget. Først den 1. juni 1841 kunne hun vende tilbake til Zaragoza.

Marias kjærlighet gjaldt fremfor alt forlatte barn, som hun tok seg av med spesielt håndlag og stor godhet. Barnehjemmets styre ba henne i 1845 om å gå av som superior på grunn av hennes høye alder (64), og hun tilbrakte en tid i Belver de Cinca i Huesca. Men hennes helse ble ikke bedre. I 1849 ba styret om at hun igjen overtok ledelsen av barnehjemmet.

Fellesskapet «Barmhjertige søstre av St. Anna» (Hermanas de la Caridad de Santa Ana – HCSA) under hennes ledelse vokste under store vanskeligheter, og først fra 1858 bredte kongregasjonen seg sterkt ut, slik at de til slutt hadde rundt 3000 medlemmer.

Maria Rafols tilbrakte sine siste leveår i sitt hjem for hittebarn. Hun døde den 30. august 1853 i Zaragoza, 71 år gammel. Hun ble gravlagt i drakten til sr. Raimunda, siden den var nyere enn hennes egen.

Den 6. juli 1991 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 6. juli 1993 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 16. oktober 1994 på Petersplassen i Roma under bispesynoden for ordenslivet. Hennes minnedag er 5. november, men dødsdagen 30. august nevnes også.

av Webmaster publisert 18.03.2009, sist endret 02.10.2017 - 22:19