Den hellige Maelruain av Tallacht ( - 792)

Den hellige Maelruain var grunnlegger av klosteret Tallacht (Tallaght) i grevskapet Wicklow i Irland på land som var gitt av kong Cellach mac Dunchada av Leinster i 774. Maelruain ble den mest innflytelsesrike i reformbevegelsen The Culdees (Celi-Dé). Lite er kjent om hans liv, men flere viktige skrifter er bevart: «Mael-ruains lære», «Celi-Dés regel» og «Klosteret i Tallaght». Bevegelsen var nødvendig fordi de irske klostrene ikke hadde opprettholdt sin tradisjonelle asketiske praksis. The Culdees gjenskapte hovedvekten på felles bønn, med dens gjentatte resitasjoner av salmene og knebøyninger. De insisterte også på den fortsatte praktisering av innelukking (klausur), noe som dermed utelukket pilegrimsreisene og de medførende vandringene utenlands og noen ganger grunnleggelser i andre land. De insisterte også på sølibat, både for munker og andre geistlige.

På denne måten var programmet likt de karolingiske og engelske reformatorene på 800-900-tallet, men deres presentasjon av det var preget av karakteristisk ekstremisme. Kvinner ble omtalt som «menns vernedjevler», den asketiske praksisen inkluderte total avholdenhet fra alkohol, søndagen ble helligholdt som en jødisk sabbat og pisking ble anbefalt, det samme ble våkenetter i kaldt vann eller med armene utstrakt i form av et kors. Selv om deres kritikk mot samtidiges dekadanse ikke alltid kan tros, hadde de ingen skrupler med å samle inn fra dem tiender som de mente seg berettiget til. Generelt gjenopptok de den tradisjonelle asketiske observansen, men manglet alle konstitusjonelle midler til å gjøre sin reform permanent.

Dette førte imidlertid til samlingen, under Maelruains ledelse, av de eldste irske martyrologier av den hellige Oengus og Tallacht, og også produksjonen av hans Stowe-missale, tidligere skrinlagt. Det er en unik dokumentasjon av tidlig irsk liturgi. Som andre irske reformatorer la han stor vekt på åndelig veiledning og bekjennelse av synder, og laget regler for begge deler. Hans klosters fromhetsliv utmerket seg ved vekt på både Jomfru Maria og erkeengelen Mikael som sine himmelske beskyttere.

Intellektuelt og manuelt arbeid ble integrerte deler av livet der. Abbeden sa at «dagen har tre nyttige ting: bønn, arbeid og studier, eller det kan være undervisning eller å skrive eller å sy klær eller ethvert nyttig arbeid en munk kan gjøre, slik at ingen skal være ubeskjeftiget». Eller: «Arbeid i fromhet er det ypperste av alt arbeid. Himlenes rike skal gis til ham som leder studier, ham som studerer og ham som støtter studentene».

På stedet for Maelruains kloster i Tallaght ble det bygd en kirke i 1829, delvis av middelalderrester.

Hans minnedag er 7. juli. En gammel skikk med å holde en hus-til-hus prosesjon på hans festdag, som inkluderte å danse gigue på dagen og å drikke om natten, ble fjernet av dominikanerne i 1856.