Den salige Maria Teresa Bonzel (1830-1905)

Den salige Maria Teresa (ty: Maria Theresia) ble født som Regina Christine Wilhelmine Bonzel den 17. september 1830 i Olpe i den nåværende delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Hun ble kalt Aline og var den eldste av de to døtrene av kjøpmannen Friedrich Edmund Bonzel (1808-37) og hans hustru Angela Maria Liese (1802-65). Begge foreldrene stammet fra gamle, velstående borgerfamilier i Olpe, og hun vokste opp i huset i Frankfurter Strasse 4 i umiddelbar nærhet av Martinuskirche. Hun var et livlig barn som gjerne konkurrerte med andre i sport og vanligvis gikk ut som seierherre. Hun kom fra en from familie og følte seg på dagen for sin første kommunion i 1844 for første gang usedvanlig dratt mot Gud. Der og da begynte hun å leve etter sitt livsmotto: «Han leder – jeg går».

Ettersom det ikke fantes videre utdanningsmuligheter etter folkeskolen i Olpe, sendte moren sin datter Aline til ursulinnene i Köln. Formodentlig modnet der hennes ønske om selv å bli ordenssøster. Aline ville gi sin kjærlighet til Kristus innhold og form og leve denne i hverdagen. Hun gikk imot sin mors planer som håpet at Aline ville gifte seg og senere forsørge henne (mannen var død allerede i 1837). Moren nektet på sin side hardnakket å gi sin tillatelse til at Aline trådte inn i en orden, men hun ga til slutt etter for Alines ønske.

Som tyveåring avla Aline i 1850 løfte om jomfruelighet og trådte inn som fransiskanertertiar. Den fransiskanske tredjeordenen, som opprinnelig var kjent som Botsbrødre og -søstre, fikk senere navnet fransiskanertertiarer (Tertius Ordo Franciscanus – TOF) eller Tertius Ordo Secularis Franciscalis – TOSF). I 1976 ble navnet endret til «Den sekulære fransiskanerordenen» (Ordo Franciscanus Saecularis – OFS), og ordenen er approbert og anerkjent av Den hellige stol under dette offisielle navnet. Der fikk hun ordensnavnet Maria Teresa (ty: Maria Theresia).

Den pågående industrialiseringen førte i store deler av befolkningen til stor fattigdom, umenneskelige arbeidsbetingelser til sykdom og dårlige livsforhold. Som et resultat fantes det mange foreldreløse og syke, som uten hjelp var fullstendig overlatt til seg selv. Denne nøden blant menneskene fikk henne til å ikke bare ville be for de fattige og syke, men aktivt forsøke å lindre deres lidelser. Snart ble Aline medlem i kvinneforeningen til støtte for fattige, hjelpeløse syke (Frauen- und Jungfrauenverein zur Unterstützung armer, hülfloser Kranker). I 1857 ble hun leder for denne karitative foreningen i Olpe.

I 1859 lærte Aline lærerinnen Clara Pfänder å kjenne. Sammen med henne og barndomsvenninnen Regina Löser ville hun begynne et klosterliv. Sammen leide de et rom hos enken Schürholz i Westfälischen Strasse; og det ble det første «klosteret». Helt fra begynnelsen tok de unge kvinnene til seg foreldreløse barn, og slik oppsto i Olpe det første barnehjemmet i Sauerland. I desember 1860 hadde gruppen vokst til ni kvinner, som mottok ordensdrakten i St.-Martinus-Kirche i Olpe. Aline beholdt navnet Maria Theresia. Dette var starten på instituttet «De fattige fransiskanersøstre av Den evige tilbedelse av Olpe» (Franziskanerinnen von der ewigen Anbetung zu Olpe – OSF),

I 1863 løste biskop Konrad Martin av Paderborn gruppen i Olpe fra den opprinnelige bindingen til byen Salzkotten og gjorde den selvstendig, og han tillot fellesskapet å leve etter den hellige Frans av Assisis regel. Samtidig innsatte han Mutter Maria Theresia Bonzel som superior. I den store fransiskanerinnen sr. Franziska Schervier fra Aachen fant den unge ordensgrunnleggersken en moderlig venninne som i de vanskelige første årene sto ved det unge fellesskapets side med råd og dåd. På grunn av den pågående kulturkampen (Kulturkampf) modnet beslutningen i Moder Maria Teresa om å vinne nye arbeidsfelt. I 1876 ble den første kommuniteten i Nord-Amerika grunnlagt i Lafayette i delstaten Indiana.

Da Maria Teresa Bonzel døde den 6. februar 1905 i Olpe, etterlot hun seg 73 kommuniteter i Tyskland og 49 i Nord-Amerika. Det var allerede over 1500 søstre som tilhørte fellesskapet. Hun ligger gravlagt i et lite mausoleum på klosterets område. Fransiskanersøstrene av Evig Tilbedelse i Olpe har i dag fire provinser: Köln i Tyskland, Colorado Springs i Colorado i USA, Mishawaka i Indiana i USA og Baybay i Leyte på Filippinene, samt flere klostre i São Luis i Maranhao i Brasil.

Den 18. september 1961 ble hennes saligkåringsprosess åpnet på bispedømmenivå av kardinal Lorenz Jäger, erkebiskop av Paderborn. Den 27. mars 2010 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Benedikt XVI (2005-13) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). I alle år ble det sendt mange beretninger til søstrene om bønnesvar. Votivgaver i gravkapellet til Moder Maria Teresa vitner om disse. Ofte var det snakk om mirakuløse helbredelser, men ingen medisinere var villige til å bekrefte en uforklarlig helbredelse. Det offisielt anerkjente miraklet som er tilskrevet Moder Maria Teresa Bonzels forbønn, skjedde i februar 1999.

Den 26. januar 1999 ringte Jan Burgie til klosteret Mount St Francis i Colorado Springs i delstaten Colorado i USA og ba om søstrenes bønner for hennes da fireårige sønn Luke, som siden september 1998 hadde lidd av en udiagnostisert tilfelle av alvorlig/kronisk diaré og ble undersøkt og forsøkt behandlet på barneklinikken i Denver i Colorado. Etter en flere uker lang behandling forverret hans tilstand seg dramatisk og ble livstruende. Det var ikke lenger mulig med flere undersøkelser og terapier. En helbredelse var utelukket fra et medisinsk synspunkt.

Sr. Margaret Mary Preister sendte Jan Burgie flere bønnekort av Moder Maria Teresa, og hun og sr. Evangeline Spenner ba det hver morgen for Lukes helbredelse. Søstrene og familien bombarderte Moder Maria Teresa med bønner om å gå inn for Lukes tilfriskning. Deres mange bønner ble beviselig hørt, for allerede etter tre dager inntraff en forbløffende bedring av tilstanden. Den 22. februar 1999 ble Luke plutselig helbredet – han hadde ingen diaré for første gang siden den 4. september 1998. «Han sto bare opp fra sengen og begynte å leke som et normalt, lykkelig barn», fortalte moren. På det tidspunkt sa Luke bare: «Jesus helbredet meg».

Da den daværende generalsuperioren, sr. Mediatrix Nies i Olpe, fikk høre om dette mulige miraklet, ba hun dr. Andrea Ambrosi, postulator og advokat i Vatikanet, om å betrakte det som det nødvendige miraklet for saligkåring av Moder Maria Teresa. I henhold til en anmodning fra Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet hadde Luke Burgie mange legeavtaler fra 13. juli 2009 til 23. september 2011. En hel mengde tester utført i både Colorado Springs og barnehospitalet i Denver viste at han fortsatt var helt frisk. Den 27. mars 2013 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente Lukes helbredelse som et mirakel på Moder Maria Teresas forbønn.

Hun ble saligkåret den 10. november 2013 i katedralen Ss Maria, Liborius og Kilian (Hohen Dom) i Paderborn. Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. I saligkåringsmessen ble det opplyst at hennes minnedag blir 9. februar.

Kilder: de.wikipedia.org, franziskanerinnen.de, stfrancis.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 11. november 2013