De hellige Hermagoras og Fortunatus av Aquileia (d. ~66)

Hermagoras skytshelgen for Aquileia, erkebispedømmene Gorizia og Udine og regionen Friuli-Venezia Giulia

Den hellige Hermagoras (Hermogenes, Hermenagoras, Hermachoras, Hermacoras, Hermacores, Hermecoras, Armigerus, Armagrus; it: Ermagora) er den biskopen som står først i katalogen over biskoper av Aquileia i provinsen Udine i regionen Friuli-Venezia Giulia i Nord-Italia, og det er ingen grunn til å betvile dette vitnesbyrdet. Han levde trolig på midten av 200-tallet, og etter ham fortsetter katalogen uten avbrudd, til tross for noe usikkerhet, til avskaffelsen av patriarkatbispedømmet i 1751.

Bortsett fra dette vet vi ingenting sikkert om den første biskopen. For å kompensere for denne mangelen, oppsto det en utbredt myte på 700-tallet, som nådde sin endelige form i løpet av det neste århundret, men ikke uten tillegg og variasjoner i tidens løp. Legenden ble utviklet for å gi apostolisk opphav til kirken i Aquileia.

Legenden forteller at den hellige evangelisten Markus ble sendt av den hellige apostelen Peter til Italia for å evangelisere den nordlige delen av landet. Han kom til Aquileia, hvor han møtte en borger ved navn Hermagoras. Etter at han hadde omvendt ham til kristendommen, vigslet han ham til biskop av byen, og dermed startet evangeliseringen av hele området Sentral-Europa. Ifølge en variant tok Markus ham til Roma, hvor Peter selv viet ham. Deretter sendte han Markus for å evangelisere i Alexandria og Hermagoras tilbake til Aquileia.

Hermagoras skal ha fullført sitt oppdrag med å lide martyrdøden i forfølgelsene under keiser Nero (54-68). Han ble arrestert av Sebastius, en representant for keiser Nero, og satt i fengsel, hvor han omvendte sin vokter Pontian, familien til Gregor og matronen Alexandra, som han helbredet for blindhet. Deretter ble han torturert og halshogd rundt 66 sammen med sin diakon Fortunatus (it: Fortunato) og gravlagt i nærvær av dem han hadde omvendt. Hermagoras og Fortunatus er beskyttere av erkebispedømmene Gorizia og Udine, og i et par år også hele regionen Friuli-Venezia Giulia.

Til tross for tradisjonen har Fortunatus’ forbindelse med Hermagoras aldri blitt bevist, men han led martyrdøden i Aquileia. Deres minnedag er 12. juli. Hermagoras’ relikvier oppbevares fortsatt i Grado nær Aquileia, og han er skytshelgen for Aquileia. Hans navn lever videre gjennom den lille byen Hermagor i Kärnten. Også i Udine er hans kult sterk.

Kildene Schauber/Schindler, Heiligenlexikon og Bautz skriver at Hermagoras var lektor og Fortunatus diakon i kirken i Singidunum, det nåværende Beograd i Serbia. Begge led martyrdøden rundt år 305 i kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). Hermagoras’ relikvier kom rundt 400 til Aquileia, og deretter ble den senere legenden konstruert.

Deres minnedag ble feiret den 12. juli, og på den datoen minnes de også i Martyrologium Romanum, kirken i Aquileia og i andre kirker. I tillegg feires i Aquileia en fest for translasjonen av relikviene den 27. august. I de mange utgavene som er bevart av Martyrologium Hieronymianum, ble de to martyrene alltid nevnt på samme dag, men det er ganske bemerkelsesverdig at det i første utgave er nevnt tre. I noen eksemplarer av samme martyrologium nevnes også bare Fortunatus’ navn. Det er også overraskende at Venantius Fortunatus på 500-tallet to ganger nevner Fortunatus i Aquileia, en gang i biografien om den hellige Martin av Tours: Ac Fortunati benedictam urnam, en annen gang i Carmina miscellanea: Et Fortunatum fert Aquileiam suum.

Hermagoras må ha vært mye feiret som martyr, men han nevnes ikke av Venantius. Til slutt nevnes i det nevnte martyrologiet, ved siden av Fortunatus, en annen martyr som kalles vekselvis Armageri, Armagri og Armigeri soldaten, ifølge flere manuskripter. Det synes ikke å være tvil om at denne martyren, som ikke gis tittelen biskop, er vår Hermagoras, og at hans alt annet enn vanlige navn kan ha blitt feilstavet av kopister, noe som ikke er overraskende for dem som kjenner Hieronymianum. Det som er ganske overraskende, er at han står på andre plass. Men forklaringen på dette avviket kan være at forfatteren av martyrologiet i en gammel liste over martyrer (eller kanskje hos nettopp Venantius Fortunatus) har funnet navnet Fortunatus av Aquileia og gitt det til den første biskopen av Aquileia, som var mye mindre kjent.

I tillegg minnes samme Hieronymianum under 22. eller 23. august for Aquileia: Sanctorum Fortunati Hermogenis, det andre navnet er deformert til Hermogerati, Hermodorus. Men det synes klart at Hermogenes er ikke en gjentakelse av Hermagoras, selv om de gamle bollandistene mente at de to gruppene måtte identifiseres med hverandre. Det bør også bemerkes at den 14. august feires martyrene Felix og Fortunatus (den andre alltid av Aquileia), som bare kan nevnes i forbifarten her.

Aquileia var en av de første byene hvor kristendommen uhindret kunne utøves. Patriarken av Aquileia var etter biskopen av Roma den nest viktigste mannen i Kirken i vesten. I hans glanstid var mer enn 25 bispedømmer underlagt patriarken mellom Bayern, Ungarn, Dalmatia og Nord-Italia. Da hunerkongen Attila ødela byen i 452, ble bispesetet flyttet til Grado. I 606 ble patriarkatet Aquileia delt ettersom domkapitlet ikke ville følge sin patriark tilbake til Aquileia fra Grado. Deretter fikk patriarken av Grado med støtte fra paven i Roma og patriarken i Konstantinopel jurisdiksjon over Istria og Adriaterhavskysten, mens den skismatiske konkurrenten fra Aquileia la sitt sete til det langobardiske området. Under Karl den store blomstret Aquileia på nytt. Det verdslige herredømmet til patriarken av Aquileia endte i 1420 med Venezias okkupasjon. Kirkelig sett ble patriarkatet oppløst først i 1751 av pave Benedikt XIV (1740-58) etter Habsburgernes anmoding og erstattet av de nye erkebispedømmene Udine og Gorizia. Patriarktittelen lever fortsatt videre i patriarkatet Venezia.

Kilder: Benedictines, Delaney, Bunson, Schauber/Schindler, KIR, Patron Saints SQPN, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 28. september 2011