Den hellige Maro av Roma og seks ledsagere (d. ~99)

De hellige Maro, Eutyches og Viktorinus var tre prester og tilhørte ifølge den falske Gesta Nerei et Achillei husholdningen til den hellige Flavia Domitilla, som de fulgte i eksil til øya Ponza. Senere vendte de tilbake til Roma. Alle de tre prestene bodde i Roma, Maro og Victorinus i to hus i Via Salaria og Eutyches i Via Nomentana.

Andre kilder nevner i tillegg fire andre ledsagere, de hellige legmennene Messor, Proclina, Messites og Jocundus. De ble drept omtrent på samme tid, men på forskjellige steder, sannsynligvis helt på slutten av det første århundret. De hørte alle til slavestanden og deres herre het Aurelian. Ellers kjenner vi bare deres navn.

De led martyrdøden under keiser Trajan (98-117). Eutyches ble stukket eller slått i hjel, Viktorinus ble hengt opp ned over en svovelkilde inntil han ble kvalt, mens Maro fikk en stor steinblokk lagt på kroppen, og den var så stor at man etter hans død kunne bruke hullet hvor den hadde ligget, til gravkammer for ham. Likevel ble han ikke helt flattrykt, i stedet bar han den et godt stykke som om den skulle ha vært en sekk med agner. Deretter ble han halshogd. Deres minnedag sammen er 15. april i Martyrologium Romanum, som for øvrig ikke kaller Eutyches for en prest.

Den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum minnes Viktorinus igjen under 5. september som biskop, men legenden om disse martyrene kan ikke tillegges stor historisk verdi. Biskop Dietrich av Metz (964-84) fikk en del av Maros, Eutyches’ og Viktorinus’ relikvier, og han overførte dem til sin bispeby en 23. september.