Den salige Maria Teresa von Wüllenweber (1833-1907)

Minnedag: 5. september

Den salige Maria Teresa von Wüllenweber (1833-1907)
Ordensnavn: Maria av Apostlene

Den salige Maria Teresa von Wüllenweber ble født den 19. februar 1833 på slottet Myllendonk ved Mönchengladbach i Rhinland i Tyskland. Hun var den eldste av fem døtre av baron Josef Theodor von Wüllenweber og hans hustru Elisabeth Lefort. Allerede fra ungdommen følte hun seg kalt til et ordensliv og til å gi avkall på privilegiene fra sin aristokratiske bakgrunn, og hennes høyeste ønske var å arbeide i misjonen.

Som femtenåring kom hun til benediktinerinnenes pensjonat i Liège/Luik (Lüttich) i Belgia. Etter to år vendte hun tilbake til hjemmet og fikk av sin far innføring i forvaltningen av eiendommene. Mot sigen egen vilje, men med støtte fra hennes mor, trådte hun i 1857 inn i klosteret Blumenthal i Vaals i Nederland, som tilhørte «Kvinner av Sacré-Coeur». I 1860/61 virket hun som ordenssøster i Warendorf i Nordrhein-Westfalen og i Orléans i Frankrike.

Men hun kunne ikke bestemme seg for å avlegge de evige løfter, så i 1863 hentet faren henne i Orléans og brakte henne til Mühlheim an der Möhne i klosteret som tilhørte Søstrene av Marias Gjesting. Men allerede etter få uker erkjente hun at denne flyttingen ikke brakte hennes beslutning noe nærmere, så derfor vendte hun tilbake til foreldrenes hjem.

I 1868 dro Maria Teresa til «Søstrene av den evige tilbedelse og hjelp til fattige barn» og arbeidet i deres hus i Brussel, Liège og Gent. Men heller ikke der fant hun det hun søkte etter, for hun ville ikke tjene i klosterlig klausur, Derfor vendte hun i 1871 igjen hjem. Hun tok alle fiaskoene med stor tålmodighet og tiltro til Gud. Hun så skuffelsene som prøvelser fra sin Herre og fortsatte sin vei, full av håp.

I 1876 leide hun en del av bygningene i klosteret Neuwerk, kjøpte disse i begynnelsen av 1879 og kalte nyervervelsen Barbarastift. Der tok hun imot foreldreløse barn og sammen med noen enslige kvinner levde hun et klosterlignende liv. Påsken 1882 ble hun oppmerksom på den unge pater Jordan, som kort i forveien hadde grunnlagt «Det katolske læreselskap» (Società cattolica instruttiva) i Roma. Etter en samtale med grunnleggeren sluttet hun seg til dette selskapet med seg og sitt kloster, og i 1882 kom hun til Roma. I 1883 oppsto derfra «Første orden av det apostoliske selskap» med en mannlig og en kvinnelig gren. I 1885 fikk denne grunnleggelsen imidlertid en ny leder og ble omdøpt til Sorores Charitatis a Matre Dolorosa, «Søstre av den smertefulle mor», og p. Jordan ble fratatt ledelsen.

I mellomtiden var p. Jordan blitt til ordensmannen p. Frans av Korset Jordan. I ham fant den hittil over alt avviste kvinnen endelig et menneske som forsto hennes lengsel. Sammen grunnla de i 1888 i Tivoli ved Roma kongregasjonen «Andre orden av Det katolske læreselskap». Teresa avla i 1889 sine evige løfter og tok ordensnavnet Maria av Apostlene. Hun ble både superior og novisemester. I 1893 ble kongregasjonen omdøpt til «Selskapet av Den guddommelige Frelser» (Societas Divini Salvatoris – SDS) eller Salvatorianerne. Den kvinnelige grenen heter «Søstre av Den guddommelige Frelser» eller Salvatorianerinnene (Sorores Divini Salvatoris – SorDS). Maria Teresa ble kongregasjonens første generalsuperior. Kongregasjonen ble godkjent av Det hellige Stol i 1911.

Kongregasjonen var grunnlagt for å drive med misjonsarbeid, men i begynnelsen virket den overalt der det var behov for hjelp, som i barnehjem og aldershjem. Kongregasjonen bredte seg raskt ut til England, Asia, Nord- og Sør-Amerika. Også i årene som fulgte måtte Maria stadig kjempe med vanskeligheter, men hun ga seg aldri og gikk den vei hun hadde valgt. Hun var kjent for sin resolutte jakt på religiøs perfeksjon. Hun engasjerte seg for utbredelsen av kongregasjonen og reiste til grunnleggelser i Italia, Sveits, Østerrike, Ungarn og Belgia.

Etter to alvorlige astmaanfall i 1907 ble Maria delvis arbeidsufør. På slutten av sitt liv var hun nesten blind. Hun døde den 25. desember 1907 i Roma av hjernehinnebetennelse. Hun ble gravlagt på Campo Santo i Vatikanet. I 1952 ble hennes jordiske rester overført til kongregasjonens moderhus i Roma.

Hun ble saligkåret den 13. oktober 1968 av pave Paul VI (1963-78). Hennes minnedag er 5. september, men dødsdagen 25. desember hevnes også. Hun fremstilles i Salvatorianerinnenes ordensdrakt i bønn foran et krusifiks. I dag arbeider det rundt 1.500 søstre i 24 land i hele verden. Det er også innledet en saligkåringsprosess for ordensgrunnleggeren Frans av Korset Jordan.

av Webmaster publisert 08.07.2006, sist endret 28.11.2015 - 02:47