Den hellige Nectarius av Autun (d. ~550)

Den hellige Nectarius (fr: Nectaire) ble født en gang tidlig på 500-tallet i dagens Frankrike. Han ble i 540 valgt til biskop av Autun (Augustodunum) i Burgund, nå i departementet Saône-et-Loire i regionen Bourgogne i Frankrike. Han etterfulgte den hellige biskop Agrippinus (fr: Agrippin) (533-38). Nectarius var en nær venn av den hellige Germanus av Paris (496-576), som hans forgjenger vigslet til diakon og prest og som han selv utnevnte til abbed av klosteret Saint-Symphorien i Autun.

I 542 dro han for å ære relikviene av den hellige Nazarius av Milano, og da han ikke kunne ta med seg levningene av den hellige mannen, ble han tilbudt et stykke tøy dekket med blodet til de hellige Celsus og Nazarius. Han tok det med seg og fikk det høytidelig oppbevart i et skrin i den førte katedralen i Autun, som fikk navnet Saint-Nazaire. Den ble flere ganger ombygd og utvidet. Rundt 970 fikk den fra Marseille noen av relikviene av Lasarus av Aix, i den tro at de var relikvier av den hellige Lasarus av Betania, Jesu venn. De trakk snart til seg mange pilegrimer, men folkemassene ble snart for store for katedralbygningen. Biskopen av Autun, Etienne de Bâgé, bestemte seg derfor rundt 1120 for å bygge en ny katedral som en valfartskirke og for bedre å kunne ære relikviene. Den nye katedralen Saint-Lazare ble bygd nord for den gamle katedralen Saint-Nazaire, som man fortsatt kan se noen rester av.

Nectarius ble under denne reisen kjent med en pilegrim fra Kappadokia, Emanus, som, etter å ha bodd syv år i Roma og Italia, var på vei til Autun etter en visjon av graven til den hellige Symforian av Autun. Biskopen tok ham med seg, og han ble værende i flere år. Deretter reiste Emanus igjen for å evangelisere landet til karnutene, en gallisk stamme som bodde mellom elvene Seine og Loire. Deres land ble senere organisert som de katolske bispedømmene Chartres, Orléans og Blois, det vil si størstedelen av de nåværende departementene Eure-et-Loir, Loiret og Loir-et-Cher. Men hans ærbødighet for Symforian brakte ham tilbake til Autun. Han tiltrakk seg mennesker med sine mirakler og Nectarius presteviet ham.

I 549 deltok Nectarius på det femte konsil i Orléans sammen med sin venn Germanus av Paris, som fortsatt var abbed av Saint-Symphorien, og 71 franske erkebiskoper og biskoper.

Nectarius døde den 13. september i 549 eller 550 i Autun og hans minnedag er dødsdagen 13. september. Den står ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). Han ble etterfulgt som biskop av en viss Eupardus (fr: Eupard).

Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, CatholicSaints.Info, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. januar 2016