Den salige Nazaria Ignatia March Mesa (1889-1943)

Minnedag: 6. juli

Den salige Nazaria Ignatia March Mesa (1889-1943)

Den salige Nazaria Ignatia March Mesa (sp: Ignacia) ble født den 10. januar 1889 i Madrid i Spania, i Calle Arcos de Santa Maria nr 14, i dag Calle Augusto Figueroa. Hun var den fjerde av atten barn av José Alejandro March y Reus og hans hustru Nazaria Mesa Ramos, hvorav bare ti vokste opp. Deres far var en tidligere fisker fra Alicante som var blitt industriarbeider, mens moren kom fra Sanlúcar la Mayor i Sevilla. Nazaria og tvillingsøsteren Amparo var så svake og sarte at de ble nøddøpt av sognepresten samme dag. Seremonien ble høytidelig fullført i sognekirken San José i Calle Alcalá. den 11. april samme år. Hun fikk morens navn og ble også oppkalt etter den store baskiske ordensgrunnleggeren Ignatius av Loyola.

Nazaria fikk en religiøs oppdragelse og begynte den 2. februar 1896 som internatelev ved kollegiet Espíritu Santo i Sevilla. Der mottok hun den 21. november 1898 sin første kommunion som niåring. Hun lovte da å følge Gud og å konsekrere sin jomfruelighet til Gud for alltid. Den 15. august 1900 avla hun kyskhetsløfte, og den 8. desember samme år gjentok hun det sammen med tre ledsagere.

Den 26. september 1901 avsluttet hun skolen i Sevilla. Den 15. mars 1902 ble hun fermet (konfirmert) av den salige erkebiskop Marcellus Spínola y Maestre av Sevilla (1835-1906). Hun hadde store naturlige og åndelige kvaliteter, og snart fremhevet hun seg blant sine søsken og skolekamerater. Hun ønsket å bli en «jesuittisk misjonær» (misionero jesuita), og blant sine venner dannet hun en gruppe hun kalte «hemmelige misjonærer» (misioneras ocultas), som arbeidet for misjonen gjennom bønn og offer.

Da Nazaria var femten år gammel, følte hun seg tiltrukket av verden og ungdommens glans. Hun tiltrakk seg de unge mennenes oppmerksomhet og følte seg smigret og ønsket å bli fri, men Herrens kall var sterkere. I 1905 ba hun om opptak hos Compañía de la Cruz i Sevilla. Grunnleggersken, Moder Angélita, forutsa at hun skulle dra til Amerika og ville vende tilbake dit med ledsagere.

For lettere å kunne finne arbeid flyttet faren med sin familie i slutten av 1906 til Mexico med atlanterhavsdamperen Dronning Maria Kristina. På sjøreisen møtte den 17-årige Nazaria to kvinner som tilhørte kongregasjonen «Små søstre for Forlatte gamle menn» (Hermanitas de los Ancianos Desamparados – HAD). Den var grunnlagt den 27. januar 1872 av den hellige Teresa Jornet y Ibars, opprinnelig med navnet «Små søstre for de fattige», og den hadde som formål å ta seg av forlatte gamle menn uten familie og penger.

Nazaria mente å ha kall til denne ordenen. Derfor forlot hun etter et år familien i Mexico og trådte den 7. desember 1908 inn som postulant i instituttet i Mexico By. Den 28. august 1909 vendte hun tilbake til Spania, hvor hun den 18. september ble ikledd ordensdrakten og påbegynte novisiatet i Palencia. Den 15. oktober 1911 avla hun sine første løfter og tok ordensnavnet «Nazaria Ignatia av St. Teresa av Jesus» (Nazaria Ignacia de Santa Teresa de Jesús).

I august 1912 ble hun sendt til Oruro i Bolivia sammen med ni medsøstre. Der hadde hun ulike embeter, som sakristan, portnerske, sekretær, visesuperior, og fylte dem alle samvittighetsfullt. Hun avla sine evige løfter den 1. januar 1915. Under de åndelige øvelsene i 1920 modnet det en ide i sr. Nazaria om på Herrens oppdrag å grunnlegge en ny kongregasjon i form av et «kjærlighetens korstog for Kirken».

Den 16. juni 1925 forlot hun sin gamle kongregasjon for å begynne på den nye grunnleggelsen, etter at hun hadde fått de nødvendige dispensasjoner fra biskopen. Den 8. september mottok de ni første søstrene sløret som postulanter. Den nye kongregasjonens oppgaver skulle være menighetskatekese, forberedelse av barna på deres første kommunion, hjelp til fanger i fengslene, assistanse for skrøpelige gamle og syke mennesker. Hun åpnet spisesteder for de arbeidsløse og fremmet kvinnenes sosiale stilling.

Den 12. februar 1927 ble det nye fellesskapet kanonisk opprettet som en bispedømmekongregasjon, og i juni 1947 fulgte den definitive godkjennelsen av regel og konstitusjoner. Kongregasjonen har navnet «Søstre av det pontifikale korstog». I juni 1931 ble det første generalkapitlet holdt i Oruro, og Nazaria ble enstemmig valgt til generalsuperior. Etter innledende vanskeligheter bredte kongregasjonen seg sterkt i nesten alle latinamerikanske land, og også i Portugal, Spania, Frankrike, Italia og Kamerun. Den 9. juni 1947 ble kongregasjonen anerkjent av Kirken med navnet «Korstogsmisjonærer for Kirken» (Misioneras Cruzadas de la Iglesia – MCI).

Under blodbadet i krigen mellom Bolivia og Paraguay (1932-35) var Moder Nazaria og hennes døtre ved soldatenes side for å styrke deres tro gjennom å motta sakramentene. De arbeidet for de sårede i feltsykehus og opprettet skoler for barna som var blitt foreldreløse. Moder Nazaria opprettet også det første tidsskriftet i Bolivia for kvinnelig religiøst liv, El Adalid de Cristo Rey. I 1934 grunnla hun den første kvinnelige fagforeningen Sociedad de Obreras Católicas med mottoet «Serk i troen for Kristus».

Moder Nazaria Ignatia døde den 6. juni 1943 i Buenos Aires i Argentina. Hun ble gravlagt på kirkegården Chacarita den 8. juli. Hennes jordiske rester ble den 14. juni 1957 overført til søstrenes hus i Buenos Aires. Den 18. juni 1972 ble de flyttet til krypten i kongregasjonens generalat i Oruro i Bolivia. Den 4. oktober 1985 ble hennes saligkåringsprosess åpnet i Roma. Den 1. september 1988 ble hennes heroiske dyder anerkjent, og hun fikk da tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Den 7. mars 1992 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente et mirakel på hennes forbønn.

Hun ble saligkåret den 27. september 1992 av paven på Petersplassen i Roma. Hennes relikvier ble den 14. september 1993 kanonisk identifisert, og hennes legeme ble da funnet å være like friskt og uråtnet. Hennes minnedag er dødsdagen 6. juli, men 9. juni nevnes også.

av Webmaster publisert 01.07.2005, sist endret 28.11.2015 - 02:47