Den hellige Nonnus av Edessa (d. ~471)

Den hellige Nonnus (Nonnos) var ifølge diakonen Jakob i kirken i Heliopolis, «en svært stor mann, en perfekt munk, som på grunn av sitt rettskafne liv ble tatt fra sitt kloster i Tabennísi i Egypt og utnevnt til biskop [av Heliopolis]». I august 449 ble biskop Ibas av Edessa (435-57) (dagens Sanliurfa eller Urfa i Tyrkia) avsatt av synoden i Efesos («Røversynoden»), og Nonnus ble hans etterfølger.

Men på konsilet i Kalkedon i 451, hvor også Nonnus var til stede, ble Ibas rehabilitert og fikk bispedømmet tilbake. Nonnus ble da overført til bispedømmet Heliopolis (Baalbek), og han arbeidet med stor suksess blant araberne rundt Heliopolis og brakte 30 000 arabere til den kristne tro. Etter at Ibas døde i 457, ble Nonnus på nytt hans etterfølger som biskop av Edessa. Nonnus er forbundet med omvendelsen av den hellige Pelagia den botferdige.

Legenden forteller at Pelagia var en svært vakker danserinne fra Antiokia, men notorisk utsvevende og på høyden av sin berømmelse, med mange elskere, smykker og tjenere.

En gang var noen biskoper samlet til en synode i Antiokia og satt ved den hellige Lucian av Antiokias grav og lyttet til en preken av biskop Nonnus av Edessa. Da gikk Pelagia tilfeldigvis forbi, provoserende kledd og omgitt av sine «fans». Alle biskopene snudde seg sjokkert bort, unntatt Nonnus, som ble rørt til tårer over hennes nidkjærhet og suksess i sitt yrke (som ble regnet som Satans yrke) sammenlignet med dem selv. Han sa: «Denne kvinnen er en leksjon for oss biskoper. Hun gjør seg mer umak med sin skjønnhet og sin dans enn vi gjør med våre sjeler og våre flokker».

Etter en natt plaget av drømmer prekte Nonnus i katedralen i Antiokia, og Pelagia kom inn igjen, ble omvendt på stedet og ba om å bli døpt. Da han spurte henne ut, forklarte Pelagia at hennes foreldre hadde gitt henne navnet Pelagia, men at folket i Antiokia kalte henne Margarita, som betyr perle, for hun var «djevelens juvel».

En diakonisse ved navn Romana fikk i oppdrag å være hennes fadder, og Pelagia fikk den foreskrevne opplæring og ble døpt. Tre dager etter ga hun bort hele sin formue som hun hadde samlet seg på skjendig vis, til biskop Nonnus for at han skulle dele den ut blant de fattige. Deretter forlot det behagelige luksuslivet og reiste til Jerusalem. Der levde hun som eneboer forkledd som mann i en hule på Oljeberget under navnet Pelagius. Her praktiserte hun en rigorøs askese og ble kjent som «den skjeggløse munken». Først da hun døde der tre år senere, ble hennes kjønn og hennes identitet avslørt.

Nonnus døde rundt 471 og hans minnedag er 2. desember. Navnet eller tittelen Nonnus var vanlig på den tiden og i det området, ettersom det var en egyptisk tittel som betydde helgen. Navnet kan også staves Nennos eller Ninos, og det var et vanlig navn i den assyriske/syriske kulturen.

Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, Infocatho, en.wikipedia.org, zeno.org, melkiteresources.org, Pelagias biografi - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. august 2017