Rouen 2014

Feiringen av tusen­års­minnet for Olav den Helliges omvendelse i Rouen.

OBS: Økumenisk guds­tjeneste flyttet til lørdag den 18. oktober.

Les mer
 

Den salige Hosanna av Kotor (1493-1565)

Minnedag: 27. april

Den salige Hosanna av Kotor (1493-1565)
Skytshelgen for Kotor (med den hellige Tryfon)

Den salige Hosanna (it: Osanna) av Kotor (kroatisk: Ozana Kotorska) ble født som Katarina Cosie (Kosic) den 25. november 1493 nær landsbyen Komani [Relezi] i Montenegro, hvor hun var datter av en fattig, ortodoks familie. Som ung jente var hun gjeter for familiens sauer og geiter, og når hun dermed var alene i lange perioder, utviklet hun en vane med kontemplativ bønn. Legenden hevder at hun også fikk visjoner av Jesus. En dag mens hun passet flokken, så hun et vakkert guttebarn som lå og sov i gresset. Hun ble tiltrukket av barnets skjønnhet og gikk for å ta ham opp, men han forsvant og etterlot Katarina med en følelse av stor ensomhet.

Hun fortalte moren om hendelsen, men fikk liten forståelse. Moren fortalte henne at Gud ikke viste seg for slike fattige mennesker som dem, og at dette Jesusbarnet bare fantes i hennes fantasi. Etter flere andre åpenbaringer, blant annet av den korsfestede Jesus, som hun klokelig nok ikke fortalte noe om, utviklet Katarina et ønske om å besøke Kotor (Cattaro) i Montenegro, ved Boka Kotorska, «de kroatiske helgeners bukt», fordi det der var mange katolske kirker hvor hun følte at hun kunne be bedre foran bilder av Kristus, spesielt i katedralen, som var viet den hellige Tryfon (Sv. Tripun).

Hennes mor syntes at denne anmodningen var urimelig, men etter at faren var død, sørget moren til slutt for at Katarina kunne reise til Kotor som tjener for en rik kvinne fra den velkjente familien Buca. Hennes mor tenkte ikke særlig over det faktum at denne kvinnen var en from katolikk, men Katarina gledet seg over sitt hell. I en alder av 12 år begynte hun som tjener for den vennlige kvinnen, som ikke protesterte mot at når Katarina gikk ærender, førte de henne ofte forbi kirken, hvor hun gikk innom. I fritiden lærte hun seg å lese og skrive, og i tillegg til bøker på morsmålet, leste hun bøker på latin og italiensk, spesielt Den hellige skrift. På et tidspunkt mottok hun trosundervisning og konverterte til Den katolske kirke.

Etter syv år med et behagelig liv opplevde Katarina langfredag 1513 en spesielt gripende preken i katedralen St. Tryfon, og hun bestemte seg for å vie seg til kontemplasjon over Kristi lidelse, bønn, bot og gode gjerninger. Hun spurte sin åndelige veileder om hun skulle bli eremitt. Han syntes at hun var for ung, men hun fortsatte å insistere. Etter mye bønn og diskusjon bestemte de at hun skulle begynne å leve som inkluser (lat inclusio = innesperring), det vil si innemurt nonne.

I middelalderen var det vanlig at alle kirker eller valfartssteder hadde en eller flere celler med eneboere som levde innemurt der i bønn og bot. Cellene hadde et vindu hvor eneboeren kunne høre messen og et annet lite vindu der folk av og til kom for å be om bønner eller for å gi ham mat. En slik celle ble bygd nær kirken St. Bartolomeus (Sv. Bartol) i Kotor. Katarina ble i 1513 ført til sin celle i en høytidelig seremoni, og etter at hun hadde avlagt løfte om stabilitas (stedbundethet), ble døren forseglet. Den 25. januar 1515 ble hun nonne etter regelen til dominikanertertiarene (Tertius Ordo Sancti Dominici – TOSD). Samtidig tok hun ordensnavnet Hosanna (it: Osanna, kr: Ozana) etter den salige Hosanna Andreasi av Mantova, en dominikanertertiar som døde i 1505. Senere ødela et jordskjelv hennes beskjedne hjem, og som svar på en visjon flyttet hun i 1521 til en celle ved kirken St. Paulus (Sv. Pavle), hvor hun påbegynte et strengt botsliv.

Et liv som rekluser er uten komfort, men full av bot. Selv uten de åndelige straffene hun måtte tåle, var det et krevende liv. Hosanna bar de groveste klær, spiste nesten ingen ting og gjennomlevde varmen og kulden og prøvelsene som fulgte med å være lukket inne i et bitte lite rom i et halvt århundre. Imidlertid var hennes lille celle opplyst av himmelske besøkende. Kristus viste seg for henne mange ganger, vanligvis i form av det vakre spedbarnet hun hadde sett da hun gjette saueflokken. Jomfru Maria besøkte henne også sammen med flere helgener, men det gjorde også demoner som prøvde å distrahere henne fra å be. En gang viste djevelen seg for henne i form av Jomfru Maria og ba henne om å lette på sine botsøvelser. Ved lydighet mot sin skriftefar klarte hun å gjennomskue denne dyktige forkledningen og å overvinne sin fiende.

Hosanna var spesielt hengiven til Kristi lidelse, som var gjenstand for hennes trofaste kontemplasjon. Hun ba og ofret konstant for sjelene i skjærsilden. Hun mottok hellig kommunion tre ganger i uken, noe som den gangen ble betraktet som alt for ofte. Hennes dager ble tilbrakt i faste og andre botsgjerninger. Folket i Kotor kalte henne «Den Hellige Ånds trompet» og «mystikkens lærer». Både alminnelige mennesker, adelsfolk, byens borgere og biskoper kom for å be om hennes råd. Hun grep spesielt inn for å skape fred i byen og blant splittede adelsfamilier, vanlige mennesker og adelen i tillegg til blant enkeltmennesker. Derfor ble hun kalt «jomfru-forsoneren» og «fredens engel».

Selv om Hosanna levde alene i 52 år, var det ikke noe egoistisk over hennes spiritualitet. En gruppe av hennes legdominikanske søstre, som betraktet henne som sin leder, konsulterte henne ofte og søkte hennes bønner. Et kvinnekloster som ble grunnlagt i St. Paulus-klosteret i Kotor, som dominikanerbrødrene stilte til rådighet, betraktet henne som sin grunnlegger på grunn av hennes bønner, selv om hun aldri så stedet. Dette klosteret ble oppløst av de franske myndighetene på begynnelsen av 1800-tallet.

Befolkningen i Kotor ga hennes forbønner æren for at de ble reddet fra jordskjelv, pest og andre ulykker. Spesielt gjaldt det den 9. august 1539, da den tyrkiske piraten Khair-ed-Din Barbarossa erobret Herceg Novi (Castelnuovo) og angrep Kotor sammen med sine sjørøvere. Folk løp til Hosanna for hjelp, og hun oppmuntret dem til å slåss herosikk for å forhindre at byen falt i fiendehender. Etter flere dagers beleiring måtte den tyrkiske flåten gi opp, og folket ga hennes forbønner æren for at de ble berget. Denne seieren minnes i en latinsk inskripsjon over byportene. En annen gang reddet Hosannas bønner dem fra pesten.

Da Hosanna følte at døden nærmet seg, ba hun om å bli brakt inn i kirken St. Paulus, og der mottok hun de hellige sakramenter fra sin dominikanske skriftefar, Fra Tomo Bosco. Hun ba om at Kristi lidelseshistorie fra Johannesevangeliet måtte bli lest. Etter 52 års botsliv døde hun den 27. april 1565 i Kotor, 71 år gammel. Hennes uråtnede legeme var i kirken St. Paulus til 1807, da den franske hæren gjorde kirken om til et lager. Da ble hennes legeme flyttet til kirken St. Maria.

Folket æret henne som helgen og henvendte seg til henne i sin nød. Hennes kult var populær både blant ortodokse og latinske kristne, og synes å ha vært uavbrutt siden hennes død. I 1905 ble hennes saligkåringsprosess innledet i Kotor, og hun ble saligkåret den 21. desember 1927 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Pius XI (1922-39). Hennes minnedag er dødsdagen 27. april. Ved saligkåringen snakket paven om hennes spesielle betydning i konteksten som gjaldt forbindelsene mellom øst- og vestkirkene. Ved siden av Tryfon æres hun som skytshelgen for Kotor.

Sammen med den salige Sibyllina Biscossi av Padova gis Hosanna æren for å ha grunnlagt et apostolat som forener kontemplasjon i avsondrethet med aktiv åndelig veiledning langs dominikanske linjer. Hosanna var flink til å sy, og et korporale hun broderte, er bevart i katedralen i Kotor. Hun arbeidet for mange fruer i Kotor, men alt hun tjente, ble gitt til de fattige.